Stadhavet hev teke mange liv gjennom soga. No skal skipi få ein ny og tryggare veg gjennom fjellet, og arbeidet med den fyrste fullskala skipstunnelen i verdi er i gang.
Det er ikkje vanskeleg å sjå kvifor dette vekkjer sterke kjenslor i bygdi. Anleggsarbeid kann merkast hardt i kvardagen, og nokre hev alt valt å flytta. Men nett i slike store prosjekt ligg det òg noko som peikar frametter. Ein tunnel gjennom Stadlandet er ikkje berre eit svar på eit gamalt vêrhardt problem; det er eit prov på at folk enno kann byggja seg fram til tryggare kvardagar.
I mannsaldrar hev sjøfarande venta på roleg vêr før dei våga seg framum Stad. No kjem ein fast og sikker veg som gjer at lasteskip, fiskebåtar og fritidsflåtar kann koma seg fram utan å liggja verfast. Det er ikkje lite. For kysten hev det mykje å segja at transporten vert meir førebudd og føreseieleg. Og for den lokale bygdi kann sjølve anleggstidi føra med seg arbeidsplassar, aktivitet og eit nytt tilhøve til framtidi.
Sume vil kallja dette eit ingeniørstykke av dei sjeldne. Ein skal grava ein tunnel som er høg nok for store skip og brei nok til at dei kann møtast. Men det er ikkje berre teknikk. Det er òg eit døme på korleis Noreg tek vare på den lange kystkulturen ved å gjera han lettare å ferda på. Soga um Stadhavet er ikkje slutt; ho fær eit nytt kapittel der fjellet sjølv opnar seg for sjøvegen.
For dei som bur nær anleggsområdet, vil det sjølvsagt verta støy og uro i ei tid. Det er lett å forstå at nokon er glad for å ha flytt når gravemaskinane set i gang. Men det er grunn til å tru at ettertidi vil løna tolmodet. Når tunnelen stend ferdig, vil bygdi sitja att med noko større enn støyen frå byggjeplassen: eit varig minne um at det var her, på denne vesle staden, at verdi fekk sin fyrste skipstunnel.
Det er slik store endringar ofte kjem til: med uro fyrst, og med von etterpå. Stadbygdi og heile kysten fær no ein ny sjanse til å syna kva det vil segja å leva med og av havet.
Kjelde: Aftenposten

Leave a Reply