Google-milliardæren finansierer eit romteleskop større enn Hubble.

Written by

in

So hev me atter eit døme på at private pengar gjær vitskapen større og djupare, der dei offentlege løyvingane ofte hev vorte små og smale. Det nye romteleskopet Lazuli, med eit spegl på tri meter, skal sendast upp i romi um få år, og regningi vert betalt av ein Google-milliardær. Dette er ikkje berre ei nyheit um enno eit dyrt leiketøy for rikfolk; det er eit sterkt og gledelegt teikn på at det framleis er rom for det store og uvænte i vitskapen.

Her er det ikkje tale um eit vanlegt teleskop. Lazuli skal verta mykje kraftigare enn Hubble, det som lenge hev vore det mest kjende augat vårt mot stjernone. Hubble hev synt oss bilet av kosmos som hev fenge oss til å andast og undrast: galaksar som møtest i dans, stjernor som vert fødde i skynorskolomne, og planetar som ligg so fjærnt at me berre hev kunna drøyma um deim. Men Hubble er gamalt og slit, og sjølv det nye James Webb-teleskopet — som er endå større — er ikkje meint til å laga dei same vide og fyldige bileti som ein kann få med eit spegl på tri meter. Lazuli kjem soleis til å fylla eit holrom i romvitskapen, og det er privatsfæren som hev gjort det mogelegt.

Det er noko uppbyggjelegt i at ein einskild mann hev sett seg fyre å gjera noko so stort. Ein kann sjå på det som ei attknyting til den gamle tidi då rike menn og kvinner stundom nytta formuen sin til å fremja kunnskap og kultur. Det å byggja eit teleskop er ikkje noko ein gjær for å verta rikare; det er ei gåva til heile menneskeslekti. I ei tid då so mykje av debatten gjeng ut på å klaga yver ulikskap og råka dei rike, minner Lazuli oss um at det ogso finst dei som hev både evne og vilje til å gjeva noko attende til samfundet — og at dette attendepliktet ikkje er tømt, men levande.

Eg tenkjer at fyrr me fer å sjå dei fyrste bileti frå Lazuli, vil me ikkje heilt vita kva det nye teleskopet hev å bjoda. Men i venti ligg ei spenning som er som ei påminning um at verdi er ikkje ferdiguppdaga. Det er framleis himmel yver himmel, og stjernor som aldri hev vorte sette. No fær me eit nytt auga til å sjå deim.

Kjelde: Forskning.no

Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag
Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no