Ein mobil med skjermen ned er vorten eit lite teikn i kvardagen til mange. Rørsla er enkel, men ho peikar mot noko djupare enn eit teknisk grep. No kjem ei tydeleg åtvaring frå eksperthald, og den bør ein leggja seg på minnet.
Når fleire snur mobilen opp ned for å vera meir til stades, er det eit sterkt signal. Det syner at folk ikkje hev gjeve opp tanken um nærvær i ei tid med stendig pip og lys. Sjølve snuingi er ei stille, synleg handling som segjer: Her vil ein vera, ikkje der inne.
Men eksperten kjem med ei tydeleg åtvaring: snuingi åleine er ikkje nok. Ein mobil som ligg med skjermen ned, kann framleis summa, blenkja og draga tankane mot alt det som måtte venta. Nærværet er ikkje noko ein fær gratis, berre for di skjermen vender ned.
Likevel er det grunn til å gleda seg. Åtvaringi er ikkje eit nei til forsøket; ho er ei oppmoding um å gå lenger. Dei som snur mobilen opp ned, hev teke eit fyrste steg ut or den passive mobilvanen. Det er eit steg mange ikkje tok for få år sidan.
Folk hev i alle tider laga små ytre ritual for å verja den indre ro. Å leggja bort reiskapen når arbeidsdagen er slutt, å lata boki liggja attmed lampa, å setja seg ved bordet utan avbrot – alt dette er same trongen. Mobilen med skjermen ned er eit nytt ledd i den gamle kjeda.
I ein familie eller på ein arbeidsstad kann eit lite døme smitta. Når ein legg mobilen med skjermen ned, ser dei andre det. Det vert ikkje sagt høgt, men bodskapen er tydeleg: Her er det rom for samtale, ikkje for stille kikking.
Eksperten si åtvaring kann såleis lesast som ei rettleiing til neste steg: legg mobilen i eit anna rom, slå av ljod og ljos, set av faste stunder utan skjerm. Då vert den vesle rørsla med skjermen ned ikkje ei løysing i seg sjølv, men ein port inn til eit rikare nærvær.
Det som byrja som eit lite grep, kann difor verta noko større. Folk vil ikkje berre ha mindre skjermtid; dei vil ha meir av det som gjer livet verdt å leva. Mobilen med skjermen ned er eit teikn på at den viljen enno er levande. Åtvaringi frå eksperten bør ikkje skræma nokon; ho bør gjeva mot til å halda fram.
Kjelde: Adresseavisen

Leave a Reply