Fyrste menneske vaksinert under testing av ny ebolavaksine.

Written by

in

Det er ein klang av fjerne fjell i namnet Bundibugyo. Distriktet ligg vest i Uganda, der regnskogen møter fjelli, og ebolaviruset som ber namnet dukka fyrste gongen upp i 2007. Sidan hev små utbrot kome og gjenge, men no kjem det eit svar frå vitskapen: ei ny vaksine er under utprøving, og ein fyrste friviljug hev nyleg fenge ho i armen. Forskingsgruppa ved universitetet i Oxford leider arbeidet, og det er fyrste gong eit menneske vert vaksinert mot nett dette ebolaviruset.

Me hev lenge hatt ei vaksine mot den meir kjende Zaire-typen av ebola — den som herja Vest-Afrika i 2014—2016 og kravde tusundvis av liv. Den vaksina vart eit vendepunkt og gav verdi eit pusterom. Men ebolavirusi er fleire, og dei leitar seg nye vegar. Å taka tak i eit mindre kjent virus som Bundibugyo er ikkje so spektakulært som å kjempa mot ein stor epidemi, men det er nett slike steg som byggjer den heildekkjande våpnad me treng. Det er som å mura att små hol i ein mur; ein og annan stein vert lagd, og til slutt stend muren støtt.

Det er lett å gløyma at bak kvart slikt framsteg stend menneskje. Den ukjende friviljuge som fyrste tok sprøyta — kanskje ein innbyggjar frå det ugandiske hjartelandet — ber med seg ein arv frå alle dei som hev teke på seg den same roli i tidlegare vaksineutprøvingar. Dei gjer det ikkje for si eigi helse eingong, men for eit større gode. Dei er dei umælte heltane i soga um medisinsk framgang.

Og so er det noko vakkert i at namnet Bundibugyo no kann få ei ny tyngd. Der det fyrr mintest um sjukdom og redsla, kann det i framtidi verta eit ord som peikar mot vitskapleg triumf og internasjonal samhald. Slik snur me av og til soga på hovudet: det som eingong var ein plage, vert eit mål for von.

Oxford-forskarane peikar på at denne vaksina er bygd på same plattform som den godkjende Zaire-vaksina, noko som gjev von um at ho vil vera lika verknadsfull og trygg. Dei fyrste resultati av utprøvingi vil me få sjå i månadane som kjem. For no kann me berre gleda oss yver at endå ein bit av det vitskaplege kunnskapsmynsteret er lagt på plass, og at menneskji stend saman, frå Ruwenzori-fjelli til dei lærde hallane i Oxford, um å verja kvarandre mot det meinlause som virusi fører med seg.

Kjelde: Aftenposten

Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no