Det er ikkje ofte ei FBI-ettersøking gjev grunnlag for ein lærdom um korleis den digitale kvardagen vår verkeleg heng i hop, men her hev me eit døme som både upplyser og fær tankane i sving. Når rettsdokumenti syner at Microsoft sin Global Device Identifier (GDID) kan knyta ein og same Windows-installasjon til ferdsel på tvers av land, sjølv med VPN i bruk, er det ei påminning um at teknologien er både større og meir samansett enn me ofte gjer oss tankar um.
Det positive i saki er sjølve innsynet. At etterforskarar i ein fridomsstat kan nytta slike identifikatorar i kampen mot brotsverk, er i og for seg eit gode for samfundet. Men det som verkeleg hever seg fram, er korleis sosi fekk eit lite røsk i seg då tidlegare Microsoft-utviklar Dave Plummer sjølv tók til orde og sa: "Eg tek sjølvkritikk." Han hev skyna at feilupplysing ikkje er ufarleg, og det er ikkje kvar dag ein ser so openhjarta ei retting frå ein med so lang røynsla.
For den alminnelege brukaren er lærdomen ikkje at VPN er uttan verdi – tvert imot, VPN gøymer IP-addr essi og krypterer sambandet, noko EU-domstolen nyleg stadfeste som lovlegt. Men me må vera merksame på at operativsystemet vårt, same kva slag me nyttar, hev sine eigne identifikatorar som ikkje læt seg skjula med eit enkelt knappetrykk. Det er verken ondt eller godt i seg sjølv; det er ein del av den samansette veven som det moderne digitale livet er.
Og når me ser at både Apple, Google og Microsoft nyttar slike identifikatorar for tryggleik, synkroniseringa og svindelverja, vert det klårt at dette ikkje er noko nytt eller framandt. Det er heller eit teikn på kor modent dette økosystemet er vorti. At Apple ikkje kann dekryptera innhald på kryptert maskinvare, er ei trygge for dei som set fridom høgt – men identifikatorane finst der like fullt.
Sume vil kanskje sjå på dette som ei skræmsla, men me kann like gjerne taka det som ei uppmoding til å læra meir um korleis teknologien verkar. For den som hev open auga og vil forstå, er kvar ei slik sak eit steg nærare ein visare digital kvardag. Og det er vel noko å gleda seg over.
Kjelde: ITavisen
Leave a Reply