Det er sjeldan at ein ny bærbar datamaskin fær hugen til å tenkja på det gamle handverket med lakk og fargar, men her hendte det nett. MSI Titan 18 HX Dragon Edition Draco Epic er ikkje berre ei maskin med høg pris; tri gongar so mykje som ein vanleg bil knyter seg til denne boki, som det heiter på folkemunne. Men lat oss ikkje døma berre etter prislappi.
Det som er verkeleg morosamt og gjevande, er at dette er ei maskin som stend som eit monument yver kor langt me hev kome i teknologi. Dativ og genitiv i den gamle norsken var eit handverksmål som kravde nøyaktuglegdom; sameleis krev denne datamaskini at ein kjenner til dei nyaste komponentane. Prosessoren Intel Core Ultra 9 290HX Plus er ei soga um korleis brikker no vert lagde for å tolka millionar av rekneoppgåver kvar eit sekund, og grafikkbrikki RTX 5090 med 24 gigabyte GDDR7-minne er som eit bibliotek fullt av bilete og rørsler som vert framstilt på skjermi.
Men den største gleda eg finn i denne soga, er ikkje berre tal og hastigheiter. Det er måten designet er laga på. MSI hev valt å pynta maskini med eit drage-motiv som er påført glassyverflata gjennom ein fembelts silketrykkprosess. Dette minner meg um gamle kyrkjedører eller kistelokk der handverkarar nytta fleire lag målning og bladgull for å skapa djupn og glans. Her er det stjernebiletet Draco som hev vore førebilete, og det er ei soga um korleis me framleis finn ære i å gjera ting vakkert, ikkje berre nyttugt.
Sjå òg på tastaturi. Cherry MX Ultra-Low Profile-brytarar med RGB-belysning per tast — dette er ikkje eit kvardagstastatur; det er eit instrument for den som vil skriva eller spela med presisjon og gleda. Styreflati er usynleg og nyttar haptisk tilbakemelding; det er som å arbeida med eit godt biletteppe der trådane er gøymde, men handverket er synlegt.
Lydsystemet hev seks høgtalarar frå Dynaudio, og det same firma som lagar lyd i store konsertsalar, hev her laga eit rom for 18 tommer skjerm med 240 Hz oppdateringsfrekvens. Dette er ikkje berre ei maskin for spel; det er ei maskin for den som vil sjå film med same kvalitet som på kino, eller for den som vil arbeida med video og lyd i høg oppløysning.
Når me talar um pris, lat oss minnast at gamle bøker og handverk òg kosta mykje. Ei fela frå Hardanger eller eit gammalt måleri hev ein pris som ikkje let seg samanlikna med kvardagslege ting. Sameleis er denne maskini eit samlarobjekt — eit døme på kva den menneskjelege skaparkrafti kann få til når ho fær lov til å arbeida i fridom. 107 698 kroner er mykje, men det er òg eit uttrykk for at me som folk enno set pris på kvalitet og handverk, um det so er i det digitale riket.
So lat oss ikkje sukka yver prisen; lat heller undrast yver det som er mogelegt når teknologi og kunst møtest i same maskini.
Kjelde: ITavisen
Leave a Reply