Tag: norsk soge

  • No skal kong Haakon ut i landet – hit går den fyrste reisa

    No skal kong Haakon ut i landet – hit går den fyrste reisa

    Ein konge som legg den fyrste reisa si til Nord-Noreg, gjer eit tydeleg val. Han kunne ha starta i hovudstaden, men set i staden kursen dit landet er vidast og ljosaste på denne tida av året. Neste veke tek kong Haakon det valet, og mange rundt om i landet kjem til å fylgja reisa med varmt hjarta.

    Det er ikkje so rart at namnet Haakon vekkjer noko hjå folk. I norsk soge hev kongar med dette namnet stade for eit samlande virke, heilt frå gamal tid til kong Haakon den sjuande kom til landet i 1905 og vart eit symbol på fridom og sjølvstende. Når ein ny konge no ber dette namnet, knyter han seg til ein lang og stolt tradisjon. Den fyrste reisa er ikkje berre ein tur; ho er ei markering av at kongedømet skal femna um heile riket.

    At turen går nordover, gjev eit serskilt samband med land og folk. Nord-Noreg hev alltid vore ein landsdel der avstandane er store og veret set vilkåri. Samstundes er det ein landsdel med ei rik historie, sterke lokalsamfunn og ei evne til å klara seg gjennom tøffe tider. Når kongen kjem dit fyrst, fær mange oppleva at dei ikkje er ein utkant, men ein sjølvsagd del av det norske fellesskapet. Det er ein tanke som gjer godt, og som kann minna oss på at eit land ikkje vert bygt frå sentrum åleine.

    Kongelege reiser hev i mannsaldrar hatt ei serskild tyngd. Dei samlar bygder og byar, dei set små stader på kartet, og dei gjev born og vaksne eit minne dei ber med seg. For mange vert møtet med kongen ei oppleving av at historia er noko levande, ikkje noko som berre finst i bøker. Den fyrste reisa til kong Haakon kann difor gje ny kraft til den lokale stoltheiti og til trui på at heile landet tel med.

    Det er heller ikkje til å koma ifrå at ein slik reise skapar nysgjerrigheit og forventning. Folk vil stilla seg langs vegen, pynta med flagg og fine klede, og dei vil fortelja kvarandre um det som hende på den dagen kongen var der. Mange kjem til å hugsa det i mange år. Slike stunder bind saman generasjonar, og dei syner at kongedømet i Noreg ikkje er eit framandt symbol, men ein del av kvardagen til folk.

    Når kong Haakon set kursen nordover, er det ei fredeleg og samlande byrjing på eit nytt kapittel i soga um Noreg. Det er verd å gleda seg over, og det er ei påminning um at landet er større og rikare enn det ein fær auge på i det daglege. I ei tid med mykje støy og mange skarpe ord, er det godt å sjå ei statsform som talar med roleg røyst og legg vekt på det som sameinar.

    Kjelde: NRK

  • Vart utfordra av NRK – sprengde skalaen.

    Vart utfordra av NRK – sprengde skalaen.

    Kva fær to tusen menneske til å bryta upp frå stovevarmen ein laurdagskveld? På Stiklestad vart svaret tydeleg: eit levande møte mellom gamal soge og ny tids underhaldning.

    Her, nett på den staden der soga um Olav Haraldsson hev djupe røter, strøymde folket til for å vera med på «Alle mot 1»-utfordringi. Talet på frammøtte er i seg sjølv ei soge verd å leggja merke til: over to tusen menneske samla seg kring programleiaren Ane Norum Kvistad. I ei tid då mange spår at fellesskapet vert tynnare, syner ein slik laurdagskveld noko anna.

    Stiklestad er ikkje berre ein historisk arena. Det er ein stad der minnet um det gamle Noreg framleis er levande i jordi, i steinane og i menneski som bur der. Når ei moderne kringkastingsutfordring tek med seg store folkemengder til nett denne staden, vert det ikkje eit brot med fortidi, men ein ny ring i ei lang kjede. Det same landskapet som ein gong samla folk til ting og strid, samlar no folk til felles glede og leik.

    Noko av det sterkaste med eit slikt møte er at det er friviljugt. Ingen vert kommandert til Stiklestad ein laurdagskveld. Folk kjem av eigen hug, fordi dei vil kjenna noko saman. Denne friviljuge deltakingi er ein stille, men sterk protest mot den tanken at folk flest sit kvar for seg med kvar sin skjerm. Her stod dei ikkje kvar for seg; dei stod saman, to tusen i tal, med ei felles retning.

    Det er og verd å merka seg kva eit slikt arrangement gjer med lokalsamfunnet. Vegar vert fylte med bilar, parkeringsplassar vert fulle, og dørene opnar seg for gjester som kanskje aldri hev vore på Stiklestad før. Mange av desse gjestene fær sjå bygdi, kyrkja og kulturlandskapet med nye auge. Dei kjem for eit spel, men tek med seg heim ein bit av trøndersk identitet og ei soge dei ikkje gløymer så snart.

    Kjelde: Adresseavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no