Det er ikkje ofte ei EU-avgjerd fær hugen til å slå ein ekstra ring, men når domstolen i Luxembourg segjer at VPN-er er "lovlege tekniske verktøy" og at leverandørane ikkje kann haldast ansvarlege for korleis brukarane nyttar dei, er det grunn til å sjå upp. Her hev me eit døme på at den digitale kvardagen vår ikkje berre er ei kjelde til uro og overvaking, men ogso eit rom for rettsleg klarleik og teknologisk fridom.
Saki sjølv er rimeleg merkeleg: eit belgisk nettstad ville gjera Anne Franks manuskript tilgjengeleg for alle, men trong å stengja ute nederlandske brukarar av di verki enno er under upphavsrett der. Då nytta nettstaden geoblokkering, men rettshavaren meinte at di nederlandske brukarane kunne nytta VPN for å koma seg utanum sperri — og at nettstaden difor burde haldast ansvarleg. EU-domstolen sa nei, og det med rette.
Det er her den djupare meiningi ligg. Domstolen segjer at ei moderne og effektiv geoblokkering er nok, sjølv um einkelte kann lura seg utanum med VPN. Det er ikkje krav um fullkomen trygd — det er eit klokt og rimeleg prinsipp. Og like viktig: VPN-leverandørane gjer ikkje upphavsrettsbrotet; dei leverer ei generell tenesta som ogso hev mange andre, heilt lovlege bruksområde som personvern, trygd og vern mot overvaking.
Dette er ei påminning um at teknologien ikkje er god eller vond i seg sjølv, men eit verktøy som kann nyttast til ymist. Det er same tanken som ligg til grunn for so mykje av den norske og vestlandske retstradisjonen: me dømer ikkje verktøyet, men bruken av det. Og so lenge me hev tydelege reglar og eit rettsleg rammeverk som kann skilja imillom, kann me gå trygt fram.
Domenen fær ogso tyding langt utanum denne ei saki. I ei tid der fleire land, millom anna Storbritannia, vurderer forbod mot VPN for born, set EU-domstolen ein tydeleg og prinsipiell stolpe. Det er ikkje berre ei siger for teknologien, men ogso for at rettsordenen vår kann fylgja med i den digitale utviklingi. Det er ei gleda å sjå at EU kann vera med på å tryggja den fridomen og det personvernet som me alle treng i ein samanvoven og digital kvardag.
Kjelde: ITavisen
Leave a Reply