Tag: verdsrekord

  • Sette vill verdsrekord i kjellarstova: – Kjennest ganske mørkt

    Sette vill verdsrekord i kjellarstova: – Kjennest ganske mørkt

    Det finst inga snøfonn, ingen isbre og ikkje eit vindkast i vegen, men likevel vart det ny verdsrekord på Mount Everest i ein norsk kjellar. Magnus Kulset (26) hev sletta bestenoteringi si på den digitale stigingi, og ingen i verda hev sykla raskare til topps.

    Kulset sat heime i kjellarstova, kvit av salt etter ei økt som kravde alt. Det kvite saltlaget på hudi var ikkje eit teikn på uhygge, men eit synleg prov på kor mykje kraft som hadde gått med. Fjellvegen var ikkje bygd av stein og is, men av motstand og tal som målte kvar watt. Det er eit bilete på kva idretten hev vorte: det store eventyret i Himalaya kann flyttast inn i eit lite rom og likevel krevja same ærlegdom frå kroppen.

    Det stille ved denne prestasjonen er ikkje eit minus; det er sjølve poenget. Her var inga stor stemning, ingen tilskodarar langs vegen og ingen sherpaer som bar utstyr. Det var ein mann, pedaltråkk og mørkret i ein kjellar. Likevel var det nok til å skriva eit nytt kapittel i soga um Mount Everest.

    For hundrad år sidan drog store ekspedisjonar mot fjellet med hestar, sledar og månadslange marsjar. No kann ein 26-åring sitja i Noreg og kliva same høgdi utan å risikera livet. Det er ikkje mindre imponerande; det er ein annan måte å sigra på. Teknologien gjev ikkje berre nye reiskapar, han opnar òg døri for dei som aldri fær reisa til Himalaya.

    Magnus Kulset hev synt at ein verdsrekord ikkje treng å koma med jubelbrus. Han kann koma stille, med sveitt drypande på golvet og ei kjensle av å ha gjort noko ingen andre hev klart. Det er eit vitnemål um vilje og uthald, og eit teikn på at framtidi for uthaldsidrett kann bu i kjellarstovor landet rundt. For kvar som slit i eit lite rom, er det eit døme på at draumen ikkje bryr seg um kvadratmetrane.

    Kjelde: NRK

  • Knuste verdsrekorden – køyrde 436 km utan å lada.

    Knuste verdsrekorden – køyrde 436 km utan å lada.

    436,5 kilometer på éi lading – frå Alpane og sørover mot Middelhavet – er ikkje lenger eit stunt for spesialbygde prototypar. Ein heilt vanleg, serieprodusert elektrisk motorsykkel greidde det nyleg, og med det er den gamle verdsrekorden slegen med over 40 prosent.

    Slike langtursprøvar har djupe røter i motorsykkelsoga. I dei fyrste tiåri etter 1900 handla dei store uthaldsprøvane ikkje um rå kraft, men um å koma fram heilskinna over fjell og elvar. Det er den same tolmodsprøva som no får nytt liv på elektrisk drift.

    Det var ikkje berre éin maskin som nådde lenger enn den gamle rekorden. Tre ulike Zero-modellar klarte det, og den belgiske føraren Jelle Verstaen nådde lengst med 436,5 kilometer. At alle tre serieproduserte syklane slo den tidlegare rekorden, fortel at dette ikkje er eit lykketreff med éin einskild maskin.

    Batteripakka er heller ikkje noko mysterium. Standardbatteriet på 15,6 kWh er kombinert med ei ekstra eining som Zero kallar «Power Tank» på 3,6 kWh, til saman 19,2 kWh. Det er den same teknologien som kundar kan kjøpa, ikkje noko som er løynd burt i ein verkstad.

    Turen gjekk for det meste um natti, på små vegar utan motorveg, med jamn fart kring 52 kilometer i timen. Regenerativ bremsing i nedoverbakkane frå Alpane og evna til å halda på farten gjennom svingane gjorde sitt. Dette er ikkje tilfeldig; det er den same tankegangen som ligg bak dei ekstreme rekordane for elbilar, der lågt forbruk tyder meir enn høg toppfart.

    Det høyrer med til forteljingi at dei siste mila kom i kraftig regn og sidevind. Ein av motorsyklane heldt fram 15 kilometer etter at instrumentpanelet viste null prosent, og ein annan hadde framleis fire prosent att då han stoppa. Slike marginar er ikkje noko å byggja kvardagsplanar på, men dei syner at teknologien toler meir enn det tali på skjermen fortel.

    For dei fleste vil ikkje 436 kilometer vera kvardagsrekkevidd. Men det er heller ikkje poenget. Poenget er at grensa flytter seg, ikkje ved hjelp av større og tyngre batteri, men ved klokare bruk av den energien som alt finst. Det gjer elektriske motorsyklar til eit stadig meir truverdig alternativ for langtur, ikkje berre for bykøyring.

    Rekorden er med andre ord ikkje fyrst og fremst ei soge um éin førar og éin maskin. Det er ei soge um tolmod, planlegging og teknologi som løyser eit praktisk problem: kor lenge kann ein køyra før ein må lada? Svaret er ikkje lenger noko ein kann slå fast på førehand. Det veks, natt for natt, på små vegar gjennom Alpane.

    Kjelde: ITavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no