Tag: Ukraina

  • Ukraina stadfestar: Starlink verkar for fullt att.

    Ukraina stadfestar: Starlink verkar for fullt att.

    Satellittar i bane kring jordi kjenner inga landegrense. Dei sender signal ned til mottakarar som er små nok til å bera i ei hand. Etter meir enn ei veke med avgrensingar melder Ukraina no at dette sambandet er i full drift att.

    Det er eit nyhende som fortener ein pause. I ei tid då mykje av det menneskeskapte kann verka skjørt, syner satellittnettet kor snøgt ein teknisk infrastruktur kann reisa seg att. Når signali kjem tilbake, kjem òg mogelegheiti til å tala saman, dela kunnskap og halda kontakt med omverdi.

    Dette er ikkje berre eit spursmål um teknisk samband. Det er ei påminning um at den moderne verdi er bygd på tusen usynlege trådar, og at kvar av deim kann hjelpa når andre vegar er stengde. Når eitt system sviktar, hev naturen og teknikken ofte eit anna system som tek over.

    For Ukraina hev dette vore noko meir enn ein teknisk detalj. Tilgangen til internett hev gjort at sjukehus, skular og familiar hev kunna halda fram med arbeidet sitt under vanskelege vilkår. Når sambandet no er på plass att, kann lærarar møta elevar på skjermen, lækjarar rådføra seg med kollegar i andre land, og familiar senda livsteikn til slektningar langt borte.

    Det er lett å gløyma at slike system ikkje er sjølvsagde. Dei er resultat av eit arbeid som hev gått føre seg i årti, med rakettar, bakkestasjonar og programvare som vert oppdatert jamt. At systemet kjem att etter ei veke med avgrensingar, syner at det finst både kompetanse og vilje til å halda det gåande.

    Kanskje er dette òg eit bilete på noko større. I ei verd der konfliktar og uver kann slita sund jordiske liner, vert himmelromet ein felles ressurs. Satellittane spør ikkje kven som eig bakken under mottakaren; dei berre leverer signalet. Denne nøytraliteten kann verka kald, men i praksis gjev han folk ei røyst når andre røyster vert overdøyvde.

    Soleis er nyhendet frå Ukraina ikkje berre ei melding um ein satellitt som er på plass att. Det er eit døme på at teknologien kann tena menneske i dei mest krevjande stundom. Det er verdt å leggja merke til, ikkje berre for dei som fylgjer med på krigen, men for alle som er upptekne av korleis eit samfunn held seg oppe når det vert sett på prøve.

    Kjelde: Aftenposten

  • Trøndersk bedrift skal produsera for krigen i Ukraina

    Trøndersk bedrift skal produsera for krigen i Ukraina

    Ein fabrikk i Trøndelag kann få i uppdrag å laga krigsmateriell til Ukraina. Det er eit uppdrag der industri og fridom møtest. For eit føretak som fær eit slikt spursmål, er det ikkje kvardagskost.

    Her ligg det eit håp um at norsk verkstaddugleik og trøndersk arbeidskraft kann gjera ein skilnad for eit folk som forsvarar heimen sin. Slik produksjon er ikkje noko ein ynskjer for si eigi skuld. Men når eit land vert åtaka, er evna til å laga det som trengst til vern, ei dygd som fortener vyrdnad.

    Trøndelag hev lange tradisjonar for mekanisk industri og skipsbygging. Denne kunnskapen hev vorte bygd upp gjennom mannsaldrar, og han sit i veggane på mange verkstadar i fylket. Når ein slik verkstad no kann få ei uppgåve som gjeld tryggleiken til eit heilt folk, er det eit teikn på at den gamle dugleiken ikkje er gløymd. Han vert sett i tenesta for noko større enn den einskilde ordren.

    Samstundes er dette eit døme på korleis norsk industri kann stilla om når verdi kring oss krev det. Å produsera for forsvaret av eit demokratisk land er ikkje berre eit spursmål um teknologi og logistikk. Det er òg eit spursmål um å ta stilling til kva ein vil at fellesskapet skal stå for. Her fær arbeidsplassane i Trøndelag ei rolle som peikar ut yver landegrensone.

    Sjølvsagt er ingen tilhengar av krig. Men når krigen fyrst er komen, er det betre at frie samfunn hev verkstadane som kann hjelpa, enn at dei stend utan det som trengst. Difor er meldingi um at ein trøndersk bedrift kann produsera for Ukraina, eit ljost punkt i ei myrk tid. Det syner at industrien i Noreg ikkje berre er til for fredstid, men òg hev ei evne til å svara når fridomen stend på spel.

    Avslutningsvis kann ein segja at dette ikkje er noko å rosa seg av. Det er ei plikt og eit vitnemål um at små land kann bera sitt ansvar. Og når trønderske hender fær byggja det som skal verja eit folk, er det eit stille, men sterkt ord um samhald.

    Kjelde: Adresseavisen

  • Dette hev aldri nokon gjort med ein drone før.

    Dette hev aldri nokon gjort med ein drone før.

    Ein såra ukrainsk soldat vart lyft ut or eit minefelt av ein flygande drone med seks rotorar. Verdi hev ikkje set maken. Då bakken var stengd av miner og fiendtlege drone, valde brigaden luftvegen.

    Det som gjer denne hendingi so stor, er ikkje berre sjølve flygeturen. Det er at eit tungt heksakopter frå det ukrainske selskapet Gurzuf Defence vart nytta til noko heilt nytt: å bera eit menneske burt frå ein frontposisjon der bakkeevakuering var umogeleg. Fyre dette hadde slike dronar frakta mat, vatn og utstyr. No vart dei livbergarar.

    I tidlegare krigar måtte båreberarar og sanitetshundar gå inn i elden for å henta dei såra. Det kosta mange liv. Når ein no ser ein flygande maskin gjera same arbeidet, er det eit bilete på korleis trongen skapar ny vinning. Det er ikkje berre våpenteknologi som utviklar seg i ein krig; hjelpearbeidet gjer det same.

    For dei som arbeider med redningstenester heime, peikar dette frametter. Ein drone som kann lyfta eit menneske, kann òg nyttast i fjell, flaum og ulende der vanlege køyretøy ikkje slepp fram. Det som byrja som eit krigstiltak, kann difor verta ei gåve til fredstidi. Utviklingi av tunge dronar er alt i gang på ymse område, og det er grunn til å fylgja med på korleis denne teknologien finn nye vegar.

    Det mest vonfulle i nyhendet er likevel det menneskjelege. Ein gjeng spesialistar frå 92. stormbrigade tok på seg eit uppdrag dei aldri hadde gjort fyrr, av di ein sambygding låg såra. Dei kasta ikkje upp hendene. Dei valde å prøva. Slikt mot er verd å halda fram.

    Historia um flygande redning er ikkje ny. Draumen um å nå dei som er avskorne, hev fylgt folki i alle tider. No fær draumen vengjer. Det er ei påminning um at sjølv i dei mørkaste tilhøve finst det krefter som dreg livet uppetter, ikkje ned.

    Kjelde: ITavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no