Tag: Telemark

  • Lina (111) er død: Var Noregs eldste.

    Lina (111) er død: Var Noregs eldste.

    Tre kongar, to verdskrigar og ei rekkje teknologiske sprang – Lina Anundsen si livsline gjekk frå den tidi då hesten var framkomstmidlet til den digitale tidsalder. Ho vart 111 år og var Norges eldste person då ho nyleg la ned sin livsgjerning. Men det som verkeleg set djupe spor hjå den som les um henne, er ikkje berre dei mange åri, men den eineståande hukommelsen familien hennar no minnast.

    I Siljan, ein liten bygd i Telemark, sat det i henne eit levande arkiv. Medan folk flest gløymer det som hende fyrre viku, skal Lina ha mintest namni på hestane på garden hennar i barndomen og dei gamle namni på teigar og bergknattar som forlengst er vekke frå daglegtala. Slike detaljar er ikkje berre kuriøse småting; dei er bitar av eit landskap og ein livsform som no er på veg ut or manneminne. Når det siste vitnet fell frå, fell òg ein heil munnleg tradisjon i gløymsla, dersom ingen hev skrivi honom upp.

    Det er her dette livet peikar frametter, som ei mild påminning um at det som synest kvardagslegt i dag, morgondagen hev historisk verdi. Då Lina var ung, gjekk posten med skyssferd og kveldsstellet var ved talglysi. Ho såg bilane koma, radiobølgjone fylla heimen, og til slutt internettet. Men ikkje minst såg ho endringi i språket og skikkane i si eigi bygd. Minnes ho korleis dei sameintest til dugnad, kva visor dei song under onnane, eller dei konkrete oppskriftene på heimebrygg og flatbrød? Slik kunnskap er ikkje mindre verd enn innskriftene i eit museum, for ho strøymer ut or eit levande menneske.

    Heldigvis hev dei næraste hennar fenge del i rikdomen av hennar minne og fastslått at mykje vart tatt vare på, anten nedskrive eller i det indre galleriet hjå born og barneborn. Soleis lever ho vidare, ikkje berre som eit elska namn, men som ei kjelde for dei som vil forstå det Noreg som var. Landet hennar var eit anna: eit land der gardsdrifti sette dagsrytmen og naturen gav rammone for alt. Å ha ein brubyggjar mellom den tidsbolken og vår tid er eit gåvebrev som få fær.

    Når no eldste-tittelen gjeng vidare til ein annan, er det som å sjå ei fane gå frå hand til hand. Kvart einaste slikt livsløp, um det er 100 eller 111 år, er ein vimpel frå fortidi som blafrar i vinden. Lina Anundsen bar sin vimpel i over eit mannsalders vis, og det ho forvarte i sitt minne, det gjeng ikkje reint burt. Det er no ein part av det felles minnet hjå hennar folk, og soleis vert det ein del av den store, samlande soga som eit heilt land eig. Slike tankar gjer godt å ha, når sorgi og saknet fyrst hev lagt seg.

    Kjelde: NRK

  • Vann anerkjend musikkpris

    Vann anerkjend musikkpris

    Eit blått lys yver Heddalsvatnet, tonar frå ein munnspel som sig i kveldslufti – og so ei prisutdeling som set ein stille kunstnar i fremste lina. Det er ikkje kvar dag ein bluesmusikar fær eit slikt heidersmerke som det Kjell Inge tok imot under Notodden Blues Festival. Festivalen, som no er ein av dei eldste og mest respekterte bluesfestivalane i Norden, hev sidan starten lyfta fram bluestradisjonen i alt frå dei råe delta-tonane til den djupe, sjelfulle røysti som er sjangerens hjarta.

    Prisen – som er vaksen fram av eit samspel millom lokalt lagsarbeid og internasjonal musikkjærleik – representerar ei påskjøning som gjeng langt utyver den einskilde konserten. Den er ei gjevnad til ein musikar som kanskje ikkje alltid stend i rampelyset, men som med si ro og sitt vesen hev bore bluestradisjonen vidare på ein trufast måte.

    Det er noko djupt menneskjeleg i denne undringi – at den som skapar, ofte ikkje ser si eigi verd. For Kjell Inge var dette noko han aldri kunne ha førestilt seg, og nett den ovringi gjer augeblinken so stor. Ein kjenner att kjensla frå mange kantar av kulturlandskapet: dei stillfarne eldsjelene som år etter år gjer sin innsats, og so ein dag stend dei der med ein pris i handi, nesten lutande av audmjukskap.

    Notodden Blues Festival er bygd på slike sogor. Småbyen i Telemark hev, takka vere eit utøyeleg lagsverk, skapt ein møtestad der internasjonale stjernor og lokale heltar kann stå på same scene. Denne prisen er eit prov på at det ikkje berre er dei store namni som fær merksemd; det er like mykje dei som hev gjenge i djupet og henta upp det ekte som vert heidra. Soga um Notodden og blusen er ei soga um å ta vare på det som er verd å ta vare på.

    Soleis skriv Notodden Blues Festival enno eit vers i den norske musikksoga – og det er eit vers som fær nye generasjonar til å lytta etter dei djupe tonane. For sjølv i ei tid der alt gjeng fortare og fortare, finst det rom for stilla. Og i stilla ligg det ei tyngd og ein fridom som blusen alltid hev både i seg. Kjell Inge sin pris minner oss um det.

    Kjelde: Adresseavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no