Tag: Teknologibedrift

  • Studentane slapp gjennom nålauget: – Dette er jo dei beste

    Studentane slapp gjennom nålauget: – Dette er jo dei beste

    14 av 300. Tala tyder ikkje på nederlag, men på ein krevjande standard der berre dei beste når fram.

    Då ei teknologibedrift lyste ut sommarjobbane sine, strøymde søknadene inn – nærare 300 unge håpefulle stod klåre. 14 fekk ja. For dei var det opningi til ein lærerik sumar, og for bedrifti var svaret klårt: – Dette er jo dei beste.

    Det er ei soge um utvalde hender og hovud som hev synt seg fram i ein hard tevling. Dei 14 utvalde stend no på terskelen til eit arbeidslag der erfaring og kunnskap vert slegne saman med ungdomens pågangsmot. For teknologiverdi er slike sommarjobbprogram ikkje berre ein rekrutteringskanal; dei er ein verkstad for morgondagens innovatørar.

    Dei 286 som ikkje slapp igjenom, fekk ogso noko verdifullt med seg – ei prøve i å leggja fram sine eigne dugleikar, ein fyrste smak av korleis næringslivet vel ut sine folk. Slike erfaringar er ikkje burtkasta; dei herder og førebur ein ny generasjon teknologar. Difor er det ikkje ei tapssoge, men ei påminning um at hardt arbeid og dugleik vert sét.

    Ser ein attende i sogi, hev handverkslaug i mannsaldrar valt læresveinar med same strengleik. Berre den som hadde evnorne og viljen fekk stiga inn i meisterens verkstad. Denne utveljingstanken er ikkje gamaldags; han er ein garanti for at viktige oppgåver vert lagde i dei rette hendene. I ei tid då digitaliseringi krev meir og meir av samfunnet, er det trygt å vita at beinharde opningskrav gjeld framleis.

    Dei 14 sommarvikarane vil no gå inn i ei bedrift som hev valt dei på grunn av det dei allereie kann, men endå meir på grunn av det dei er viljuge til å læra. For dei viktigaste eigenskapane i ein teknologisk verkstad er ikkje berre kunnskapsrikdom, men evna til å samarbeida, tenkja nytt og stå i vanskelege problem. Når dei um nokre vikor tek fatt på arbeidet, er dei ikkje lenger studentar; dei er medskaparar i eit lag som byggjer framtidi.

    Difor er dette eit nyhende til inspirasjon – ikkje berre for dei 14 utvalde, men for heile landet. Det syner at kvalitet fær vega tyngre enn kvantitet, og at dei unge kreftene i Noreg er klåre til å møta kravi i ein global marknad. Igjenom nålauget kom 14 fram; dei er no med og skriv nye kapittel i den teknologiske sogi vår.

    Kjelde: Adresseavisen

  • Elleville tal for trøndersk bedrift

    Elleville tal for trøndersk bedrift

    Det er ikkje ofte eit trøndersk føretak ser rekneskapstali sine skyta i vêret som ein geysir. Men for Radionor i Trondheim er det nettopp det som skjer no – og bak dei elleville tala ligg meir enn krigsfrykt.

    Radionor utviklar avanserte radio- og kommunikasjonssystem for det norske Forsvaret og allierte. Dei små, lette einingane gjev trygg og stabil samband sjølv under ekstreme tilhøve – på isdekte vidder, i våte skogar eller på opne hav. Det er teknologi som krev ei djup forståing av både elektronikk, signalhandsaming og tryggleikstenking, og han vert til i laboratoria i Trondheim.

    For byen og regionen er framgangen ei gåve med fleire sider. Radionor hev vorte ein viktig arbeidsgjevar for ingenørar og teknikarar, og kring verksemda veks det fram eit økosystem av underleverandørar og unge teknologibedrifter. Trondheim styrkjer staden sin som eit nasjonalt knutepunkt for forsvarsteknologi – ein arv som går attende til byens grunnleggjing. Frå vikingtidens leidang og Kystartilleriets utbygging til NTNU si elektro-utdanning hev byen alltid hatt evna til å smida praktisk handlag og teoretisk djupn saman. Radionor er den nyaste lenkja i denne lange, stolte soga.

    Samstundes minner framgangen um ein ofte gløymd sannleik: investeringar i forsvar er ikkje berre ei forsikring mot vonde tider – dei er òg drivkraft for innovasjon. Satellittnavigasjon, internett og sjølve mikroprosessoren er døme på teknologi som fyrst vart utvikla for militære føremål og seinare endra kvardagen til milliardar av menneske. Kven veit – kanskje vil dei sikre, trådlause radiosystemi frå Radionor ein dag tryggja utstyr på havbotnen, slik at norsk olje og gass flyt endå sikrare.

    Difor, når ein les dei elleville tala frå Radionor, er det ikkje berre krigsfrykt ein skimtar i attgrunnen. Ein ser òg ein teknologi på verdsnivå, skapt av framsynte, trønderske hender, med ein morgondag som er meir mangfeltig enn ein fyrst kann ana.

    Kjelde: Adresseavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no