Tag: Sveits

  • Her byggjer dei avansert teknologi som skal til CERN

    Her byggjer dei avansert teknologi som skal til CERN

    I ein stutt veggmontert benk i Oslo sit det meisterverk som skal ned i verdas største maskin. Det er ikkje ein stor fabrikk med brak og bulder, men eit stillfarent laboratorium der elektronikk vert forma for hand, og der kvar komponent får ein nærleik som minner um eit urmakarverkstad. Det som vert bygt her, er den avanserte teknologien som skal inn i CERNs store partikkelakselerator når LHC fær uppgraderinga si fram mot 2030.

    Det er eit av dei mest ambisiøse vitskaplege tiltak i vår tid. Akseleratoren, som ligg under jordi på grensa millom Sveits og Frankrike, er eit mikroskop retta mot sjølve urøynda. Der inne vert partiklar sende mot kvarandre med næra ljosfart, og brotstykki fortel soga um korleis verdi vart til. Men for å kasta ljos inn i det ukjende, trengst nye, finare augo – og det er her norsk fagkunnskap kjem inn. Det oslobaserte elektronikklaboratoriet er med i ein internasjonal straum av teknologiutvikling, og dei små, handbygde einingane derifrå skal fanga signal med ei presisjon som tykkjest på grensa til det utenkjelege.

    Det er ikkje tilfeldig at ei slik bestilling hamnar på norsk jord. Landet hev lange tradisjonar for presisjonsarbeid, frå dei fyrste kikertsiktane og radioane til våre dagars romfarts- og oljeteknologi. Det er ein arv av å halda auga på detaljen og å lata tolmodet bera frukt. I ei liti arbeidsstove i Oslo er sveiseflamman og oscilloskopet like heilagt som for nokon generasjonar sidan.

    Når ein fylgjer arbeidet, er det noko andaktsgjeve yver det. Hendene rører seg roleg, augo les skjema som um dei var gamle sagatekster. Kvar lodding er ei liti avgjerd millom suksess og feilslag, og kvar eining vert testa og testa um att. Det er eit arbeid som ikkje ropar, men som hviskrar – og likevel skal dei lydlause signali som no vert sende inn i desse krinsane, ein gong fylla læreverk og utvida menneskja si forståing av sjølve verdi.

    Når den store akseleratoren ein gong fram mot 2030 tek til å spinna på nytt med fornya kraft, vil norsk elektronikk liggja inst i hjarta. Dei små delane som no vert pakka i enkle eskjor og sendt av garde, skal møta partiklar som hev reist i milliardar av år. Det er eit møte millom det evige og det kvilfulle, millom kosmos og kvardag. Og det er eit vitnemål um at det ikkje berre er dei store nasjonane som skriv dei store kapitli i soga um kunnskap.

    So kann ein segja at i den stille kriken av Oslo sit det liksom ei ny tid og duppar med loddebolten i hand. Det er noko stort på gang, og det er bygt med norsk hender. Det gjev von og stoltheit, og det minner oss um at den djupaste menneskjelege dragnaden – den å skyna verdi ikring seg – enno er livande og bur på dei stille stadene.

    Kjelde: Forskning.no

  • STMicroelectronics melder omsetnadsvekst i Q2.

    STMicroelectronics melder omsetnadsvekst i Q2.

    Det er ikkje til å koma ifrå at dei djupaste framstegeni i teknologisk soge ofte veks fram or same anden som dreiv dei gamle handverkarane i dei sveitsiske alpane – ein stille trong til å få det minste leddet til å sitja perfekt. Då STMicroelectronics la fram resultati for andre kvartal i 2026, var det meir enn tal og tabellar som vart synlege; det var som ei vedkjenning av at den gamle presisjonskulturen enno lever, berre i nye bunader.

    Selskapet, som hev heime ved Genfersjøen, melde um ei omsetnad på 3,49 milliardar dollar, heile 26 prosent høgare enn same tid året fyrr. Bruttomarginen var 34,8 prosent, og nettooverskotet landa på 222 millionar. For den som hev fylgt med i denne verkstaden i mannsaldrar, er slike tal ikkje berre tørre rekneskapstal; dei fortel um ein industri som dreg pusten att og finn nytt fotfeste etter eit langt dalsøkk. Etterspurnaden auka i alle sluttmarknadane, og tingingane strøymde inn med ein styrke som overraska jamvel dei mest optimistiske analytikarane.

    Det mest talande trekket var likevel knytt til kunstig intelligens og datasentermarknaden. Leiinga heva ambisjonane sine for denne sektoren, og ventar no at inntektene frå datasenter skal stiga til yver éin milliard dollar i 2026, og – um dagens marknadstilhøve held fram – til godt yver to milliardar i 2027. Slike tal er ikkje berre luftige draumar; dei er bygde på konkrete kundeavtalar og eit solid fotfeste i den snøggveksande marknaden for KI-infrastruktur. I tillegg kjem program innan låg-jordbane-satellittkommunikasjon, som peikar mot ei tid der sjølve himmelkvelvingi vert ein del av det digitale vegnettet.

    Det er ei særleg glede å sjå korleis den gamle europeiske industrikloten greier å hevda seg i ei verd prega av hard tevling frå Aust-Asia og USA. Medan mykje av nyhendebiletet kverv kring politisk usemje og uro, arbeider det stille ingeniørkunst på laboratoriegolv og i reinrom kringom i Alpe-landi – ein seig og målmedviten kultur som kan likna på dei klokkemakarane som i si tid la grunnlaget for heile den sveitsiske industrielle fridomen. STMicroelectronics er eitt av dei tydelegaste dømi på at denne tradisjonen ikkje er ein fotnote i muséet, men ein levande straum som driv framtidsteknologi.

    Når distribusjonslageret no ligg under standardmålet og tilbodet knappast til i fleire produktkategoriar, tyder det på at heile næringskjeda er i ferd med å stramast opp att. Det er ikkje noko lite teikn på at utsiktene er lysare enn på lenge, og at den digitale grunnmuren som vert lagd no, vil bera langt inn i dei komande tiåri. For den som er glad i vestleg teknologi og den evna til nytenking som hev ført oss frå vasshjul til kvantedatamaskinar, er slike nyhende som å lesa eit godt vers i ei lang og framleis ikkje avslutta sogebok.

    Kjelde: eeNews Europe

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no