Tag: superapp

  • Microsoft stadfestar super-app – aksjen til værs

    Microsoft stadfestar super-app – aksjen til værs

    Det er eit bilete som peikar attende til dei store samansmeltingane i teknologihistoria – då telefonen, kameraet og musikkavspelaren smelta saman i ei einaste lommevenleg eining. No hev Microsoft løfta sløret for ein liknande samlingsmanøver, denne gongen for dei mange kunstige intelligensane som hev vakse fram dei siste åri. Under kvartalspresentasjonen stadfeste toppsjef Satya Nadella at ei ny Copilot-løysing er på veg, ei såkalla «superapp» som samlar programmering, dokumentarbeid og samtalerobotar i eitt og same grensesnitt.

    Det er ei påminning um at den digitale kvardagen ikkje treng vera eit lappeteppe av ulike verktøy som krev kvar sin innloggingsdans. For små verksemder, for lærarar som skal retta elevarbeid og samstundes finna fagstoff, eller for ein eldre slektning som nett hev teke til å prøva seg fram med KI – for deim alle er nett denne forenklingi ei stille, men kraftfull gåve. Å sleppa å hoppa frå eit vindauge til eit anna, å ha alt samla der tanken er, frigjer noko meir enn tid; det frigjer merksemd.

    At Microsoft ikkje er åleine på vegen, gjer framstøyten endå meir lovande. OpenAI og Anthropic arbeider med liknande samlingstankar, og denne tevlingi driv fram betre tenester for brukarane. Soga syner at når fleire aktørar strider um å gje folk den mest saumlause røynsla, er det sluttbrukaren som vinn. Nadella kunne fortelja at brukarnøgdi hev dobla seg det siste året, og at mengdi av samtalar per brukar nærmar seg tilsvarande vekst. Det er tal som vitnar um noko meir enn nyfikni; dei fortel at folk finn verdi i å ha ein digital medhjelpar tett innpå arbeidsdagen sin.

    Her er det freistande å draga liner attende til den gongen straumen kom inn i heimane. I fyrstningi var det eigne innretningar for ljos, for varme, for motorkraft. Sidan kom samlingsboksen – sikringsskapet – som fordelte straumen etter behov. Slik kann ein sjå den nye superappen òg: som eit digitalt sikringsskap der intelligensen flyt dit han trengst, anten det er for å skriva ei innkalling, køyra ei dataanalyse eller laga eit undervisingsopplegg. Det er ei vegløysing – ikkje eit nytt hinder.

    Den viktorianske ingeniøren Isambard Kingdom Brunel skal ein gong ha sagt at ingenting er for vakkert for den verdi det gjer nytte. Slik er det med grensesnitti òg. Når Copilot no samlar seg, er det ikkje berre aksjekursane som stig – det er håpet um ein meir menneskevennleg teknologi som stig med deim, ei stille framtid der maskineriet bøygjer seg etter mennesket, ikkje umvendt.

    Kjelde: ITavisen

  • X Money er lansert – verkar med Apple Wallet

    X Money er lansert – verkar med Apple Wallet

    Eit virtuelt Visa-kort, ein rentesats på 6 prosent og eit metallkort med brukarnamnet prega inn i stålet – det er ikkje kvardagsleg nytt sjølv i ei tid der me skrollar oss gjennom livet. Men nett denne lanseringi av X Money syner noko meir enn berre nye finessar i ein app. Ho peikar mot eit gamalt ideal som no fær ny form: tanken um at all samhandling, frå kvardagspraten til den store handelen, kann bu under same tak.

    Elon Musk talar gjerne um ei «superapp», og bak det ordet ligg ei tru på at grensone millom ymse tenester skal viskast ut. Det er lett å sjå på dette som noko heilt nytt, men for eit vestlandsk sinn er tanken påfallande heimleg. Var det ikkje slik det var i krambudi og på tinget i eldre tider? Der gjekk rykte og forteljingar, der vart avtalar bundne med handtak, og der la ein attende pengar for varorne – alt på same tunet. Den digitale marknadsplassen X Money no skapar, med innskot, overføringar, rekningar og jamvel papirsjekkar samla på éin stad, held fast på denne samanknytte arven.

    Det er lett å lata seg blenda av dei tekniske spesifikasjonane: eit fysisk kort i metall, stønad for Apple Wallet og Apple Pay, gratis minibankuttak verda rundt og ingi valutagebyr. Men det som verkeleg skil seg ut, er tilliti som er boren inn i systemet. Innskot på upptil 10 millionar dollar er FDIC-forsikra gjennom eit cash sweep-program, og bankpartnaren Cross River Bank gjev eit solid anker i den amerikanske finanskvardagen. Dette er ikkje lausrive leik; det er ei teneste som vil veksa seg inn i det daglege livet til milljonar av menneskjor.

    For norske augo ligg det òg noko uppmuntrande i dette. Vårt eige land hev tidleg vore ein pioner i digital betaling, og når X Money ein gong når europeiske breiddegradar, vil ho ikkje møta ei ukjend verd, men ei brukarskare som alt er van med å senda pengar med nokre få trykk. Det den amerikanske tenesta gjer, er å draga vekslingane endå tettare saman med det sosiale rommet; her kann ein be um pengar frå vener, motta lønn to dagar fyre ordinær tid og samstundes fylgja ordskifte på same plattform. Slik vert betaling ikkje berre ei transaksjon, men ein naturleg part av samtalet.

    Det er freistande å kalla dette framtidi, men sjåande seg attende liknar det og noko gamalkjent. Pengar hev alltid vore eit band millom menneskjor, anten dei vog opp sylv på kaien i Bergen eller sveipar eit kort gjennom telefonen. X Money byggjer ei bru millom den gamle tillitsmarknaden og den nye teknikken, og nett der – i spennet millom det trauste og det snøgge – ligg håpet for ei teneste som kann veksa seg inn i kvardagen på ein måte som kjennest sjølvsagd.

    Kjelde: ITavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no