Tag: satellittkommunikasjon

  • SES utvidar fleirbane-konnektivitet for LATAM

    SES utvidar fleirbane-konnektivitet for LATAM

    Fleire hundre passasjerar på same tid, svevande i metallkroppar yver Andesfjelli og Amazonas, kan no strøyma film og senda e-post med same ro som i si eigi stove. Det er ein kvardagsmagi som byggjer på ein forunderleg dans millom satellittar i ulike krinsar rundt jordi og ei ny, lågbygd antenne som knapt er høgare enn ein fyrstikkeske. Det luxembourgske satellittselskapet SES hev inngått ein avtale med LATAM Airlines um å utvida eit mangekrins-nettverk for nett-tenester i lufti. Avtala femner um meir enn seksti nye fly, og ho innfører ei elektronisk styrd gruppeantenne – ei ESA-antenna – som er mindre enn sju centimeter høg.

    Det er ei teknologisk framsteging som lokkar til historiske tankespinn. Dei fyrste flysambandi med bakken var stutte og ustøe radiobòl – sjølve ordet «flytelegram» fortèl um ei tid då ein måtte arbeida for eitkvart samband. No vert den same kontakten so stille og sjølvsagd at ho berre merkast når ho ikkje er der. ESA-antenna gjer at flyet kann veksla millom satellittar i geostasjonære og lågare krinsar utan avbrot, samstundes som det kuttar ut tunge, utstikkande mekanikkar på flykroppen. Ein styrar straumen frå romet med mikroskopiske faseskift, ikkje med klumpete motorar – ein liten, stille triumf for ingeniørkunst på tvers av landegrensor.

    LATAM er ikkje ei ny kjenning i dette samstarvet. I nærare ti år hev det latinamerikanske flyselskapet nytta SES si 2Ku-teknologi på yver 200 fly av Airbus A320-familien. Til saman hev meir enn 250 LATAM-fly SES-drive Wi-Fi, den største samanhangande flåten i Amerika. No vert samarbeidet utvida til å femna um Airbus A320neo, A321XLR og Embraer E195 E2 – flytypar som dagleg bind saman storbyar og småbyar på tvers av kontinentet.

    Det er nett dette mangfaldet i krinsløp – det ein kaller mangekrins-satellittnett – som gjev den nye styrken. Ein låg krins gjev lita seinka, ein geostasjonær krins gjev breidda. Ved å skifta sømlaust millom deim, kann nettet halda seg sterkt sjølv når flyet kryssar hav og fjellkjeder. For passasjerane tyder det ikkje berre luksus, men ei påliteleg line til heim, arbeid og underhaldning som likjest den dei hev på bakken. Paulo Miranda, kundedirektør hjå LATAM Airlines Group, segjer at dei vil gje passasjerane ei raskare og meir påliteleg internettuppleving, og soleis heva reisestandarden i Latinamerika.

    Det som gjer dette til noko meir enn ei rein forretningsmelding, er utsynet for ei heil verdsdel. Latinamerika er eit lappeteppe av byar, junglar, fjell og avsidesliggjande landsbyar. Når flyi over desse landskapi vert fullverdige internett-knutepunkt, vert reisetidi til nyttige og koselege timar – men dei vert og små varsel um ei framtid der spreidde samfund kann få same kontakt med resten av verdi som storbyane. Medan ESA-antenna, lågare enn ei knyttneve, vert montert på flykroppen, ser ein konturane av det globale samansveiste livet so stille er i emning. Frå verstasjonar i Patagonia til turistfly i Karibia – signali flyg framleis, og dei gjer det med ei letthet som minner um at dei store framstegene ofte kjem i dei minste pakningane.

    Kjelde: eeNews Europe

  • STMicroelectronics melder omsetnadsvekst i Q2.

    STMicroelectronics melder omsetnadsvekst i Q2.

    Det er ikkje til å koma ifrå at dei djupaste framstegeni i teknologisk soge ofte veks fram or same anden som dreiv dei gamle handverkarane i dei sveitsiske alpane – ein stille trong til å få det minste leddet til å sitja perfekt. Då STMicroelectronics la fram resultati for andre kvartal i 2026, var det meir enn tal og tabellar som vart synlege; det var som ei vedkjenning av at den gamle presisjonskulturen enno lever, berre i nye bunader.

    Selskapet, som hev heime ved Genfersjøen, melde um ei omsetnad på 3,49 milliardar dollar, heile 26 prosent høgare enn same tid året fyrr. Bruttomarginen var 34,8 prosent, og nettooverskotet landa på 222 millionar. For den som hev fylgt med i denne verkstaden i mannsaldrar, er slike tal ikkje berre tørre rekneskapstal; dei fortel um ein industri som dreg pusten att og finn nytt fotfeste etter eit langt dalsøkk. Etterspurnaden auka i alle sluttmarknadane, og tingingane strøymde inn med ein styrke som overraska jamvel dei mest optimistiske analytikarane.

    Det mest talande trekket var likevel knytt til kunstig intelligens og datasentermarknaden. Leiinga heva ambisjonane sine for denne sektoren, og ventar no at inntektene frå datasenter skal stiga til yver éin milliard dollar i 2026, og – um dagens marknadstilhøve held fram – til godt yver to milliardar i 2027. Slike tal er ikkje berre luftige draumar; dei er bygde på konkrete kundeavtalar og eit solid fotfeste i den snøggveksande marknaden for KI-infrastruktur. I tillegg kjem program innan låg-jordbane-satellittkommunikasjon, som peikar mot ei tid der sjølve himmelkvelvingi vert ein del av det digitale vegnettet.

    Det er ei særleg glede å sjå korleis den gamle europeiske industrikloten greier å hevda seg i ei verd prega av hard tevling frå Aust-Asia og USA. Medan mykje av nyhendebiletet kverv kring politisk usemje og uro, arbeider det stille ingeniørkunst på laboratoriegolv og i reinrom kringom i Alpe-landi – ein seig og målmedviten kultur som kan likna på dei klokkemakarane som i si tid la grunnlaget for heile den sveitsiske industrielle fridomen. STMicroelectronics er eitt av dei tydelegaste dømi på at denne tradisjonen ikkje er ein fotnote i muséet, men ein levande straum som driv framtidsteknologi.

    Når distribusjonslageret no ligg under standardmålet og tilbodet knappast til i fleire produktkategoriar, tyder det på at heile næringskjeda er i ferd med å stramast opp att. Det er ikkje noko lite teikn på at utsiktene er lysare enn på lenge, og at den digitale grunnmuren som vert lagd no, vil bera langt inn i dei komande tiåri. For den som er glad i vestleg teknologi og den evna til nytenking som hev ført oss frå vasshjul til kvantedatamaskinar, er slike nyhende som å lesa eit godt vers i ei lang og framleis ikkje avslutta sogebok.

    Kjelde: eeNews Europe

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no