Tag: sætt

  • Reagerer på uttalingane til artisten: – Um ho vart lei seg, må eg berre beklaga.

    Reagerer på uttalingane til artisten: – Um ho vart lei seg, må eg berre beklaga.

    Ordet «beklaga» er eit av dei mest undervurderte ordi i det norske språket. Når ein artist skal ha sagt at dersom nokon vart lei seg, må han berre beklaga, medan ein annan svarar at slik er det når ein er lettkrenka, er det meir enn berre friksjon i det. Den eine setningi inneheld nemleg ei utstrekt hand, sjølv um ho er pakka inn i eit lite atterhald.

    Det er lett å hengja seg upp i ordet «lettkrenka». Det er eit hardt ord, og mange vil kjenna seg avviste av det. Men nett dette ordet fortel noko viktigt um korleis ulike generasjonar og miljø talar forbi kvarandre. Nokre set pris på direkte tale og trur at ærlegdom er å segja ting rett ut. Andre høyrer same setningi som kald og avvisande. I møtet mellom desse to røystene ligg det ein kulturskilnad som er verdt å tala um, ikkje berre å klandra.

    Det som likevel skapar håp, er at den fyrste utsegni ikkje er ei dør som vert slegen att. Ho inneheld eit vilkår: «dersom nokon vart lei seg». Men ho inneheld òg ein vilje til å beklaga. Det er ikkje alltid lett å beklaga offentleg, og når nokon gjer det, endå med eit lite atterhald, bør det verta teke imot med open hand. Ei orliti innrømming av at nokon kann ha vorte såra, er ofte nok til å snu ein fastlåst situasjon.

    Norsk tradisjon hev alltid hatt rom for å gjera opp etter usemje, ikkje berre med ord, men med handling. Dei gamle lovene tala um «sætt» og «forlik», og eit handtak kunde ofte vega tyngre enn mange ord. Det er lett å gløyma at eit offentleg ordskifte òg er ein samtale i eit større samfunn, og at dei som deltek, byggjer eller riv ned med kvart ord dei vel. Når ein part segjer at han vil beklaga dersom nokon vart lei seg, opnar han døri for at den andre kann koma med si side av saki utan å tapa andlet.

    Difor er det grunn til å gleda seg over at ordi «beklaga» i det heile er nemnde. Dei fortel at sjølv når tonen vert spiss, finst det framleis ei dør til forsoning på gløtt. Og det er eit lite, men ekte håp å ta med seg vidare.

    Kjelde: Adresseavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no