Tag: røter

  • Satsar på Haaland-turisme på Bryne: – Det tek av

    Satsar på Haaland-turisme på Bryne: – Det tek av

    Kva gjer ein klubb med knapt 3 000 innbyggjarar når ein av deira eigne plutseleg er fotballverdas største namn? Dei opnar dørene, rullar ut kunstgraset – og lèt turismen bløma.

    Bryne FK, vesleklubben frå Jæren der Erling Braut Haaland tok sine fyrste spark, hev no lagt til rette for eit organisert turisttilbod som dreg vitjande frå heile verdi. «Det tar av», melder dei, og det med rette. For her, på dei opne flatene millom hav og heiar, hev ei ny næring sett rot – ei som ikkje kviler på olje eller fisk, men på minne, historie og draumar.

    At ein liten tettstad som Bryne kann verta eit mål for internasjonale fotballfans, er ikkje berre ein kuriositet. Det er ein påminning um kor djupt lokalsamfunnet står i norsk idrettsliv. Bryne Fotballklubb vart skipa i 1926, og hev fostra mange gode spelarar, men ingen som Erling Braut Haaland. Soga um korleis den unge guten sprang frå Braut-gardane og ut på dei største arenaene, er vorti ein del av stadens identitet. Sjølve namnet «Braut» – eit gamalnorsk ord for oppbroten veg eller bratt sti – vert i dag lese som eit bilæte på reisa frå små kår til toppen av verdsfotballen.

    Turisttilbodet er bygt kring denne forteljingi. Vitjande kann sjå dei fyrste læreplassane, kjenna på stemningi frå tribunane og tevja på lufti som fekk ein verdsstjerne til å veksa. For Bryne handlar dette ikkje berre um pengar i kassa, um det sjølvsagt òg er eit kjærkome tilskot. Det handlar um stoltheit. Når borni i gata ser busslaster med utanlandske fans, veit dei at draumen ikkje er lenger unna enn til nabogrinda. Dei ser at ein kann koma frå deira eigen skuleveg og nå heilt til topps.

    Slik sett er turismen ein ny type ressurstilvekst for distrikts-Noreg. I ei tid der globaliseringi ofte dreg merksemdi burt frå det lokale, hev Bryne funne ein veg til å snu straumen: dei gjer seg sjølve relevante ved å opna seg for verdi. Det er ein fredeleg og framtidsretta strategi, tufta på det viktigaste av alt – ei soge som folk vil høyra.

    Og medan Haaland sjølv er langt burte og knuser målrekordar i Manchester, er det heimen hans som no fær vitjing av dei som vil sjå kvar alt byrja. Slik vert dei små tettstadene ikkje forflogne minne, men levande stader med noko å by på. Bryne gjev eit lysande døme på at stille stader kann veksa ved å hugsa stort.

    Korleis denne turismen vil utvikla seg i åri framyver, er vandt å segja. Men alt no er tilstrøymingi tydeleg. Det er noko djupt menneskjelegt i å ynskja å sjå røtene til ein helt. Og når ein liten klubb veit å ta vare på og visa fram desse røtene, fortener dei merksemd – og vitjing.

    Kjelde: NRK

  • Dei deler etternamn, nabolag og arbeidsplass. Ein regel har halde familien samla i fire generasjonar.

    Dei deler etternamn, nabolag og arbeidsplass. Ein regel har halde familien samla i fire generasjonar.

    Det er ikkje ein nedskriven paragraf i noko vedtektshefte, men ein stille avtal som hev borne dei same namni, dei same vegakryssi og den same arbeidsplassen fram gjennom fire mannsaldrar. Den einaste regelen som hev halde familien Hennig-Olsen samla, er at familien sjølv alltid kjem fyrst.

    Medan norsk næringsliv i aukande mon vert prega av oppkjøp, fusjonar og anonyme eigarskap, stend Hennig-Olsen att som eit varmt unnatak – ikkje berre for di verksemdi er den eldste familiedrivne i landet, men for di ho segjer noko djupt um korleis bandet millom ætt og yrke kann overleva i ei uroleg tid. Det er lett å gløyma at den iskremen som i dag kjølast ned i elektriske kjølebilar og vert seld på smarttelefonar, ein gong vart rørt ihop på eit lite kjøken i Kristiansand, med same hjartelag og same vilje til å skapa noko som både mettar og gleder.

    Den stillfarande regelen – at familien er viktigare enn rekneskapen – hev ikkje gjort verksemdi veikare. Tvert um hev det gjevi ein serskild samansetnad i leiingi, der kvar ny ættled fær rom til å veksa inn i ansvaret utan å verta knasa av prestasjonskrav. Når ein veit at samhaldet i heimen og i nabolaget er sjølve grunnmuren, vert sjølve arbeidsdagen noko anna enn berre ei stemplingsur. Det vert ei forlenging av ein levemåte som hev halde seg sidan den fyrste iskremmaskini surra i gong.

    Ein skal ikkje undervurdera tyngdi av felles etternamn i eit slikt ættararbeid. Namnet Hennig-Olsen ber ikkje berre ei historie um ein gründer – det ber òg ei sedvane, eit språk og ei borgarleg tillit som går i arv. I ei tid då personnamn og merkevarer vert kjøpte og selde som kvart eit anna aktivum, minner ein slik namnerekkje oss um at eit etternamn kann vera ein open bok med heile livsverk på line.

    Like interessant er det at familien framleis deler nabolag. I eit samfunn der bustadmarknaden spreier ættlekkene for alle vindar, tyder ein slik stadvilknyting at røtene ikkje berre er symbolske. Både arbeidsplassen og den private sfæren ligg i det same landskapet – ei påminning um at forretningsdrift ikkje treng å vera eit isolert foretak, men kann stå i pakt med det lokale fellesskapet og dei daglege rørslene som formar ein heimstad.

    Det er freistande å sjå på slike langvarige familiefortak som ein nostalgisk rest av ei svunnen tid, men det er meir råkande å kalla dei eit levande prov på at det finst andre målestokkar for vellukke enn kvartalsvekst og marknadsdelar. Den regelen familien Hennig-Olsen hev halde i hevd, er i grunnen ei haldningsendring ein kann ynskja at fleire fortek tok til seg: at omsuta for dei næraste – og for dei neste som skal tak over – er den beste langsiktige investeringi ein kann gjera.

    Soga um Noregs eldste familiedrivne iskremverksemd er soleis ikkje berre ein soge um mjølk, fløyte og bringebærsyltetøy; ho er ein soge um å halda fast ved ei prioritering som ikkje let seg måla i kroner. Og den er eit døme på at dei djupaste framstegeni stundom ligg i å føra vidare noko som alt er bygt, med same varme og same lovnad som fyrste gong ein liten gut fekk smaka på det søte som far hans laga.

    Kjelde: Aftenposten

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no