Tag: robotikk

  • Robotkrig på Laksevåg

    Robotkrig på Laksevåg

    Ein 15-åring som er «litt høy på pæren» er ikkje eit problem – det er ofte fyrste teiknet på at noko nytt er i emning. Når Tian (15) vert nemnd som favoritt i robotkrigen på Laksevåg, ligg det meir enn ungdomleg sjølvtru bak.

    For den som veks upp med skjermar og sensorsett, er bygging av ein robot ikkje berre leik. Det er eit handverk der matematikk, fysikk og programmering møter gamal verkstadkunnskap. Laksevåg hev djupe røter i mekanisk industri og skipsbygging; det er lett å sjå ein raud tråd frå tidene då unge læresveinar fann vegen til verkstadene, til dei no stiller med radiostyrte maskinar i ein tevlingsarena.

    Det mest givande med slike tevlingar er sjeldan sjølve vinnartrofeet. Det er at ungdom fær prøva seg fram, gjera feil, retta upp att og læra at ein idé ikkje er ferdig før han møter røyndi. Denne prosessen gjev ein særleg type kunnskap som ikkje let seg lesa seg til i ei bok. Når ein femtenåring set saman motorar, hjul og sensorar til noko som faktisk rører seg, vert abstrakte timar i algebra og programmeringsspråk til konkret dugleik.

    Det kann òg vera verdt å merka seg at slik sjølvtru i den alderen ikkje treng vera hovmod. Å vera litt høg på pæra er ofte berre eit anna ord for å tru på det ein hev bygt – og den trua er naudsynt når ein motor køyrer seg fast eller styringi sviktar. Utan litt stå-på-vilje gjev mange unge upp ved fyrste hinderet. Med ein roleg dose sjølvkjensle held dei fram, finn feilen og kjem attende sterkare.

    Slike robottevlingar viser òg at framtidi ikkje berre høyrer dei store forskingsmiljøi til. Ho finst i lokale gymsalar og verkstadar, der born og unge fær rom til å byggja, testa og tevla. Det er her interessa for teknologi ofte vert vakt for livet. For Laksevåg og bygdene rundt er dette eit teikn på at næringsliv og skule kann møtast på ein måte som gjev unge tru på eiga evne.

    Kven som til slutt vinn robotkrigen, fær tida syna. Men alt no er det mogeleg å gleda seg over at ein femtenåring tør å stilla med både maskin og meining. Det er slik nye byggjemeistrar vert til.

    Kjelde: Bergens Tidende

  • conga-HPC/cRX1-modulen bringar Ryzen AI X100 til edge-en.

    conga-HPC/cRX1-modulen bringar Ryzen AI X100 til edge-en.

    I ei tid då kunstig intelligens gjerne vert knytt til veldige skydatasentre og internettoppkoplingar, er det noko stille og djupnande som hender på ytstkanten av nettet. Det er her, i dei fysiske møta millom maskin og røyndom, at den verkelege revolusjonen finn stad.

    congatec, eit tysk fyrtårn innan innbaka datamodular, hev no lansert conga-HPC/cRX1 – ein datamaskin-på-modul som samlar 16 av dei nyaste Zen 5‑prosessorkjernane, ei grafikk‑eining med RDNA 3.5 og ein eigen AI‑akselerator på eit einaste kort. Med upp til 50 TOPS for AI‑rekning på den spesialbygde NPU‑en, og heile 59 TOPS på grafikkprosessoren, er dette ikkje ein pyntegjenstand for hobbyprosjekt, men eit verktøy for krevjande oppgåver i den verkelege verdi – robotikk, sjølvkøyrande nyttekøyretøy, medisinsk utstyr og industriell automasjon.

    Omgrepet «fysisk AI» er nytta um system som må sansa, resonnera og handla i sanntid. Det er KI som ikkje berre sit på ein tenar og svarar på spursmål, men som styrer ein traktor, tolkar eit røntgenbilete eller manøvrerer eit skip i tåke. I staden for å senda data millom ulike minnepoolar med store forseinkingar, hev modulen eit samansmelta minne på upp til 128 GB. Det gjer at CPU, GPU og NPU arbeider saman som ein samansveisa organisme, utan flaskehalsar.

    Det som gjer dette til meir enn eit laboratorieeksperiment, er at modulen òg finst i industrielle utgåvor som toler frå 40 minusgrader til 85 plussgrader – ei temperaturspennvidd som gjer at han kann sitja i ein fiskebåt på Barentshavet like gjerne som i ein fabrikk i ørkenen. Samstundes er tryggleiken teken på alvor frå fyrste stund. Modulen inneheld TPM 2.0 og er utvikla etter IEC 62443‑4‑1, noko som hjelper utstyrsprodusentar å førebu seg på EU si nye Cyber‑resilienslovgjeving. Det er eit døme på at teknologi ikkje berre skal vera kraftig, men òg påliteleg og ansvarleg.

    Med støtte for Windows 11, Linux og AMD sin ROCm‑plattform, opnar modulen seg for eit breitt spekter av utviklarar – frå dei som skriv kode i Python til dei som handsamar djupnande maskinlæringsmodellar. Han er som eit lerret som ventar på penselstrøk frå ingeniørar verda yver.

    Slik sett er conga‑HPC/cRX1 ikkje berre eit nytt produkt i ein lang serie av modulære datamaskinar. Han er eit teikn på at den intelligente maskinparken, som lenge hev vore lova, no er i ferd med å materiellisera seg – ikkje som store, buldrande serverhallar, men som små, stillegåande hjelparar på den ytste kanten av kvardagen vår.

    Kjelde: eeNews Europe

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no