Tag: norsk industri

  • Høgre gjev klarsignal til flytande havvind – vil medverka til framdrift for Utsira Nord

    Høgre gjev klarsignal til flytande havvind – vil medverka til framdrift for Utsira Nord

    Utsira er den kommunen i Noreg med færrast ibuarar, men havområdet utanfor øyi kann verta ein av dei største arenaene for framtidsretta energi. Det er eit sjeldant samanfall av lite land og store høve.

    Når partiet Høgre no gjev klarsignal til flytande havvind på Utsira Nord, er det eit steg frametter for eit prosjekt som lenge hev vore på teiknebordet. Den ferske kvalitetssikringi styrkjer tilliten til at utbyggingi kann gjerast på ein trygg og god måte, og at framdrifti ikkje treng stogga ved neste krossveg.

    Det særmerkte med flytande turbinar er at dei ikkje treng stå fast på havbotnen. Dei vert ankra upp, men kann plasserast på djupt vatn der vanlege botnfaste turbinar ikkje når ned. Det opnar heilt nye havområde for vindkraft, og gjer Noreg til ein naturleg heimstad for teknologien.

    For Utsira-samfunnet er dette ei ny side av eit gamalt tilhøve til havet. Her hev folk alltid lese vind og ver før dei la ut på sjøen. No kann den same vinden gje lys og varme i stovor langt innetter land. Det er ei vending som byggjer på det som øybuarane alltid hev kunna: å leva med naturkreftene, ikkje berre mot dei.

    Norsk industri hev i mannsaldrar bygt skip, plattformar og utstyr for krevjande havtilhøve. Den kunnskapen ligg klar til bruk i flytande havvind, frå stål som toler bølgjone til system som held anker og linor i orden. Dette er eit felt der Noreg ikkje byrjar på bar bakke, men kann ta med seg ein heil arv av havteknologi inn i den grøne umveltingi.

    Framdrifti for Utsira Nord er difor meir enn eit spursmål um kilowatt. Det er eit spursmål um korleis Noreg skal leva av havet og vinden i dei komande tiåri. Når politiske vedtak og faglege vurderingar no peikar same vegen, ligg tilhøvet betre til rette enn på lenge. Det lover godt for øyi, for kysten og for eit energiskifte som treng både framsyn og tolmod.

    Kjelde: Aftenposten

  • Sjødrone med kamptårn frå Kongsberg skaut ned russisk drone.

    Sjødrone med kamptårn frå Kongsberg skaut ned russisk drone.

    Fyrste gongen er alltid eit vendepunkt. Ein fjernstyrt sjødrone i Svartehavet, utstyrt med kamptårn frå Kongsberg, hev skote ned ein russisk drone.

    Det er ikkje berre ei nyhendemelding frå ein krig; det er eit teknologisk steg som hev vorte gjort røynleg. Å lata ein fjernstyrt farkost taka imot og øydeleggja ein annan drone, medan folk sit på trygg avstand, er ei nyvinning som hev vorte arbeidd fram i det stille. Dette er ingeniørkunst som samstundes vernar liv.

    Kongsberg-miljøet hev djupe røter i norsk industri. Alt sidan 1814 hev det vore eit senter for presisjonsarbeid og avansert mekanikk. Når eit kamptårn derifrå no vert montert på ein sjødrone og gjer nytte under krevjande tilhøve, er det eit vitnemål um at norsk teknikk ikkje berre høyrer heime i fredlege fabrikkhallar, men òg der han kann gjera størst skilnad.

    Det som gjer dette nyhendet særleg verd å merka seg, er at mannskapet ikkje er med. Tidlegare måtte slike gjeremål løysast av folk i direkte fare. No kann ein fjernstyrt båt patruljera, observera og gripa inn, medan dei som styrer sit langt undan. Det er eit framsteg som peikar ut yver det einskilde tilfellet. Slike system kann i framtidi nyttast til vakthald, søk og redning, og til å halda farvatn opne utan å setja liv på spel.

    For mange er det lett å sjå berre det militære ved ei slik melding. Men under overflata ligg ei onnor soge: den um ein liten norsk industristad som hev samla kunnskap i mannsaldrar, og som no leverer teknologi som fær merksemd langt utanum landegrensone. Det er ein grunn til ei stillferdig glede, ikkje over det einskilde tilfellet, men over at teknologien fungerer nett som han skal når det gjeld som mest.

    Slik vert ei hending i Svartehavet òg eit prov på at godt handverk og grundig utviklingsarbeid ber frukt. Det er ikkje tilfeldig at nett eit norsk system er med i dette tilfellet. Det er resultatet av ein lang tradisjon for å løysa vanskelege tekniske gjeremål med tolmod og presisjon.

    Kjelde: Aftenposten

  • Advantech rettar seg mot multimodal AI med Qualcomm Dragonwing IQ9

    Advantech rettar seg mot multimodal AI med Qualcomm Dragonwing IQ9

    Ein liten, viftefri boks på storleik med ei brødskuffe kann no tyda fleire sanseinntrykk samtidig – frå kamera, sensorar og styringssignal – med ei kraft som for få år sidan kravde eit rom fylt med utstyr. Advantech, ein gamal kjenning innan innebygde system, hentar fram det nyaste frå Qualcomms Dragonwing-familie og pressar heile 100 TOPS med kunstig intelligens inn i eit kabinett på under to liter. Det er ikkje berre ein stuntprestasjon i taltriks; det er eit vindauge inn i den komande kvardagen der maskiner ser, høyrer og dømer på fabrikkgolvet, i sjølvkøyrande truckar og i smarte butikkhyllor – og der avgjerdene vert tekne lokalt, utan å venta på svar frå ei sky langt burt.

    Det nye systemet, AIR-055, er bygt kring Qualcomm Dragonwing IQ-9075M, og leverer heile 36 GB LPDDR5-minne medan det syg berre 60 watt frå nettet. Det mest slåande er ikkje berre kor lite straum det dreg, men korleis minnet vert utnytta – Advantech melder om opp til 4,5 gonger så effektiv minnebruk som i tidlegare løysingar, avhengig av AI-modellen. Når ein liten kube kann køyra fleire avanserte synsmodellar samstundes og i tillegg tolka data frå trykkluftmålaren, temperaturfølaren og nettverksprotokollane, er me vitne til ei roleg umveltning i industriell automasjon: fleirstraums-AI flytter ut or datasentralen og inn der arbeidet vert gjort.

    Frå eit norsk perspektiv er slike framsteg meir enn berre kuriosa frå elektronikkmesser. Tenk berre på kvalitetsinspeksjonen i ein fiskeforedlingsfabrikk eller på ei batterifabrikk, der kamera skal kjenna att små sprekkar, robotarmar skal plukka og pakka, og alle signal skal loggførast utan stans. Ein herda, viftefri datamaskin som toler frå 20 minusgrader til 55 varmegrader og kann hengja på veggen eller under eit transportband, gjer slike installasjonar mogelege utan dyre klimaskap. Og med støtte for både USB- og PoE-kamera, pluss utviding med GMSL-modular for lengre kabeldrag, er sjølve kamerabruken bygd for røff norsk industri, ikkje berre for reine laboratorium.

    Det er likevel på programvaresida at dette prosjektet viser at det meiner alvor med å korta vegen frå idé til produksjon. BSP Launcher, Edge AI SDK og den nettbaserte tenesta WEDA er ikkje berre støtteverktøy for kresne utviklarar; dei er eit ferdig skjelett der kunden kann henta utvalde AI-modellar direkte frå Qualcomms modellhub – meir enn 300 optimerte modellar ligg alt klare – og setja i gang med testing same dag. Det minner um det same skiftet me såg i margvaror for tjue år sidan, då maskinvareleverandørane slutta å selja berre komponentar og i staden tilbaud ferdige utviklingssett med programvarelag, slik at sjølve maskina vart ein plattform, ikkje eit puslespel.

    I botnen ligg ein stillfarande, men konsekvent lagnad: multifunksjonell AI i ytterkanten av nettet opnar for at sjølv små og mellomstore verksemder kann nytta avanserte syns- og sensoranalyse utan å byggja tung infrastruktur. Det er ikkje lenger berre dei store bilfabrikkane som kann ha synsrobotar; no kann den lokale mekaniske verkstaden, fiskemottaket eller eit lite transportselskap òg få tilgang til same intelligens, pakka inn i ein boks som dreg mindre straum enn ein gamal glødelampe. Og når boksen i tillegg kann handsama fleire sanseinntrykk samstundes – kamera, lyd, vibrasjonsmåling – nærmar ein seg noko som liknar på eit vakse sanseapparat, ikkje berre ei enkel biletattkjenning.

    Framsteget er korkje høgrøysta eller sensasjonsprega; det kjem i ei lita svart eske med nokre bustespenningar av estetisk medvit. Men evna til å køyra multimodal AI på ein 60-watts kant-reknar under golvplankar i eit fiskeoppdrettsanlegg peikar mot ei framtid der maskinene våre ikkje berre ser, men òg skjønar samanhengar – og der nett den lokale datakrafti gjer oss mindre sårbare for avbrot i sambandet. Det er ein tanke som slett ikkje er for liten til å feira.

    Kjelde: eeNews Europe

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no