Tag: nedslag

  • SpaceX-rakett på veg til å krasja inn i månen

    SpaceX-rakett på veg til å krasja inn i månen

    Ein Falcon 9-rakett, skoten upp for sju år sidan, er no på veg mot månen med ein fart på nær 8.700 kilometer i timen. I neste veke smeller han inn i overflata og skapar eit nytt arr på den gamle himmellekamen.

    Det er ikkje eit vanleg ulukke – det er eit uplanlagt, men likevel storhendt møte millom menneskeskapt teknologi og den tause månen. Dette nyhendet hev sett rominteresserte over heile kloten i spenning, og det er lett å skyna kvifor: For fyrste gong i soga vil eit stykke menneskeskapt romsøppel, utan styring, slå ned på månen og grava seg inn i den æva gamle jordi.

    Amatørastronomar og fagfolk har fylgt ferda til rakettrinnet i mange veker. Det var den amerikanske astronomen Bill Gray som fyrst oppdaga kollisjonskursen, og sidan hev observatorium verda yver rekna og dobbeltsjekka. Sjølve nedslaget skjer på baksida av månen, so det vil ikkje vera synleg frå jordi med det blotta auga, men romsondar i bane rundt månen kann fanga upp støvskyi som vert kasta ut i verdsromet.

    For mange er det freistande å sjå på dette som eit mislykka endelagt for ein vandrande rest frå romalderen. Men ein kann like gjerne sjå det som ei uventa vitskapleg gåva. Når ein kjenner både tidi og staden nøyaktig, fær astronomane ein sjeldan sjanse til å studera eit nedslag med alle detaljar – noko som er nærast umogeleg for naturlege meteorittar. Det kann gjeva ny kunnskap um korleis raketmateriale reagera med månejordi, og kva for stoff som vert frigjevne.

    Samstundes er det eit lite, men varig merkje etter menneskehender. Månen ber alt arr frå milliardar av år med naturlege samanstøyt, og no vert eit av dei aller nyaste arri signert av vår eigen tid. Det er langt frå den fyrste menneskeskapte lekamen som treff månen – både Apollo-ferdene og uttalrike romsondar hev vorte styrte inn i overflata med vilje – men dette hende utan at nokon planla det. Ei stillferdig påminning um at sjølv når ingen stend ved roret, hev rørsla rukke langt.

    Det verdsrom-interesserte samfunnet hev fylgt saki med iver, og mange hev uttrykt undring yver at ein tom rakettmotor frå 2015 enno er i stand til å møta månen. Det er eit prov på dei enorme avstandane som romteknologien no meistrar, og på at romalderen – trass i alt – framleis er ung og full av uventa hendingar.

    So når det nye arret er danna, vil ingen på jordi høyra smellet, og ingen liv går tapt. Men eit stykke menneskesoge vert rissa inn i månen, og det vert ståande der i mannsaldrar – kanskje i millionar av år – som eit tyst monument over ei tid då menneske fyrst rette handi mot himmelen.

    Kjelde: Forskning.no

  • SpaceX-rakett på veg til å støyta inn i månen

    SpaceX-rakett på veg til å støyta inn i månen

    Sju år etter at han vart send av garde mot sola, er ein Falcon 9-rakett no på veg til å krasja inn i månen. I neste veka smeller han inn i måneoverflata med ei fart på nær 8700 kilometer i timen – eit samanstøyt som vil skapa eit nytt krater på den mørke farsida.

    Det høyrest kanskje ut som eit naudlanding utan siger, men for astronomar og romfartsgranskarar opnar hendinga ei uventa dør til kunnskap. Rakettsteget, som sidan 2015 hev drive i ein kaotisk bane kring jordi og sola, vert no eit gratis eksperiment i nedslagskraft. Når det treffer, vil sjokkbylgja og materialet verta studert frå jordi og frå andre sondar – ein sjanse til å læra meir um måneskorpa og korleis slagkrater vert laga.

    Månen er full av slike arr. Alt i 1959 sende Sovjetunionen sin Luna 2 mot overflata, og sidan den gongen hev ei rad menneskeskapte lekamar funne sin kvilestad der – anten med vilje, som då Apollo-ferdene krasja landingsmodular for å testa seismisk aktivitet, eller ved ulukke. Denne gongen er det ingi fare for liv eller eigedom; farsida er tom og still. Den einslege raketten legg seg berre til ei lang liste av vitnemål um den menneskelege trongen til å røra ved himmelen.

    Og kanskje er det ein pussig poesi i dette. Rakettsteget vart bygt for å skuva ein vêrsatellitt ut i romet, og sidan vart det gløymt i mørkret, ein liten skygge som endeframt gjeng inn i soga på eiga hand. No vert det ein del av det store arkivet månen er – ein tidskapsel frå det 21. hundradåret, som ein dag, når menneskja set fot der att, kann finna og undra seg yver.

    For romfartsentusiastar og vitskapsmenn er dette endå eit prov på at sjølv det som ser ut som feilgrep kann bera frukt. Kvar bit av stein og støv som vert kasta upp, fortèl noko um kosmos. Medan rakettrestane spreider seg, fær meir kunnskap inn i bøkene. Det er ikkje ofte ein ulukke i verdsromet gjev slike gåver.

    So når ein ser mot månen i neste veka, lyt ein minnast at der ute sluttfører ein einsam rakett ei ferd som tok sju år – og med ein dirrande smell opnar han dører til nye spursmål.

    Kjelde: Adresseavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no