Tag: Månen

  • SpaceX-rakett på veg til å støyta inn i månen

    SpaceX-rakett på veg til å støyta inn i månen

    Sju år etter at han vart send av garde mot sola, er ein Falcon 9-rakett no på veg til å krasja inn i månen. I neste veka smeller han inn i måneoverflata med ei fart på nær 8700 kilometer i timen – eit samanstøyt som vil skapa eit nytt krater på den mørke farsida.

    Det høyrest kanskje ut som eit naudlanding utan siger, men for astronomar og romfartsgranskarar opnar hendinga ei uventa dør til kunnskap. Rakettsteget, som sidan 2015 hev drive i ein kaotisk bane kring jordi og sola, vert no eit gratis eksperiment i nedslagskraft. Når det treffer, vil sjokkbylgja og materialet verta studert frå jordi og frå andre sondar – ein sjanse til å læra meir um måneskorpa og korleis slagkrater vert laga.

    Månen er full av slike arr. Alt i 1959 sende Sovjetunionen sin Luna 2 mot overflata, og sidan den gongen hev ei rad menneskeskapte lekamar funne sin kvilestad der – anten med vilje, som då Apollo-ferdene krasja landingsmodular for å testa seismisk aktivitet, eller ved ulukke. Denne gongen er det ingi fare for liv eller eigedom; farsida er tom og still. Den einslege raketten legg seg berre til ei lang liste av vitnemål um den menneskelege trongen til å røra ved himmelen.

    Og kanskje er det ein pussig poesi i dette. Rakettsteget vart bygt for å skuva ein vêrsatellitt ut i romet, og sidan vart det gløymt i mørkret, ein liten skygge som endeframt gjeng inn i soga på eiga hand. No vert det ein del av det store arkivet månen er – ein tidskapsel frå det 21. hundradåret, som ein dag, når menneskja set fot der att, kann finna og undra seg yver.

    For romfartsentusiastar og vitskapsmenn er dette endå eit prov på at sjølv det som ser ut som feilgrep kann bera frukt. Kvar bit av stein og støv som vert kasta upp, fortèl noko um kosmos. Medan rakettrestane spreider seg, fær meir kunnskap inn i bøkene. Det er ikkje ofte ein ulukke i verdsromet gjev slike gåver.

    So når ein ser mot månen i neste veka, lyt ein minnast at der ute sluttfører ein einsam rakett ei ferd som tok sju år – og med ein dirrande smell opnar han dører til nye spursmål.

    Kjelde: Adresseavisen

  • Vellukka test av SpaceX-rakett

    Vellukka test av SpaceX-rakett

    Natt til laurdag gjennomførde romfartsselskapet SpaceX ei vellykka testoppskyting av den kraftige Starship-raketten. Det var den fyrste slike testen etter at selskapet vart notert på børs, og testen vart møtt med jubel frå ingeniørar og romfartsentusiastar verda rundt.

    Menneskje hev alltid kasta blikket mot himmelen. Frå dei fyrste polynesiske seglfararane som kryssa Stillehavet, til norske vikingar som sette ut på ukjent hav, ligg det i naturen vår å søkja nye horisontar. Dagens romferder er eit framhald av denne gamle draumen, og Starship er eit stort steg på vegen.

    Raketten er den kraftigaste nokon sinne bygd, med 33 motorar i fyrste steget. Planen er at raketten ein gong skal bera menneske til månen og Mars. Det er eit teknologisk meisterverk som syner kva menneskeleg snille kann få til.

    Bak testen står tusundtals ingeniørar, teknikarar og forskarar frå heile kloten. Mange av deim er unge, og dei representerer ein ny generasjon av romfararar. Arbeidet deira minner um at store mål krev samarbeid på tvers av landegrenser.

    Med denne testen kjem draumen um faste busetnadar på månen eit steg nærare. Ein kann tenkja seg framtidige slektled som veks upp under ein annan himmel, men med same lengten etter utforsking.

    So lenge menneske ser upp og undrar, vil byggingi av rakettar halda fram. SpaceX-testen er eit lysglimt i ei verd som ofte hev bruk for von.

    Kjelde: VG

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no