Tag: Løten

  • Han gjer ein gammal fritidsbustad um til heilårsbustad: – Me må læra oss at det ikkje er farleg å hava 18 grader i stova.

    Han gjer ein gammal fritidsbustad um til heilårsbustad: – Me må læra oss at det ikkje er farleg å hava 18 grader i stova.

    18 gradar i stova er ikkje lenger naudsynleg for velvære – for somme er det sjølve føresetnaden for eit heim med sjæl. Sjur Harby syner at det finst ein tredje veg millom å frossa fast i gamle former og å riva alt ned for å byggja nytt. På Nordengen i Løten hev han vekt eit gamalt fritidshus til heilårsbustad, og medvitne låge innetemperaturar er ikkje eit fatteleg offer, men ein nøkkel til å ta vare på huset si eiga soga.

    Vinterstidi heldt han til i eitt rom og kjøkken – resten av huset fær stå uoppvarma og kvila under ein roleg frost. Dette er ikkje naudfråsegn, men ein medviten strategi. Huset, bygt i ei tid då varme var ein kostbar vara, tener på å sleppa konstant oppvarming. Trestrukturen held seg betre, og energiforbruket er berre ein brøkdel av det ein moderne einebustad krev. Harby hev lært av forfedrane: dei budde tett, heldt varmen der menneska var, og lét naturen råda det meste av huset. Ei slik livsførsel krev fleire ullplagg og eit anna sinnelag, men gjev noko attende – ei stillare ro, eit nærare band til årstidsvekslingane og ein kvardag der komfort ikkje vert diktert av ein termostat.

    I gamal norsk byggjeskikk var vinterstova sjølve hjarta. Der samla familien seg kring omnen, mens maten vart halden frostfri i bur og kott. Det var ikkje ubehageleg, det var naturleg. Harby vidarefører denne tanken, men med moderne isolasjon og varsame inngrep som let huset pusta og murane sleppa ut fukt. Slik vert ein tilsynelatande enkel fritidsbolig eit levande døme på at teknisk framsteg og kulturtradisjon kan gå hand i hand.

    I dag jagar verdi etter nullutslepp og lågenergihus, men gløymer stundom at den mest berekraftige byggjemåten alt finst – i dei gamle husi som enno stend. Å setja dei i stand for heilårsbruk, med auge for fuktbalanse og historisk autentisitet, er ein stille revolusjon. Det krev mot å vedgå at komfort ikkje berre heng i termostaten. Det krev respekt for bygningskroppen og stoltheit yver eit liv med færre materialistiske gode.

    Kjem ein dag fleire fylgjer dømet frå Løten, vil bygder og grender vakna til nytt liv, ikkje med eit smell av anleggsmaskinar, men med ein mjuk overgang frå fritidsperle til fullgod bustad. Og kanskje vil fleire oppdaga den sæle kjensla av å kjenna ein roleg, vinterkald gang, medan stova syder av liv, varme og samhald.

    Kjelde: Adresseavisen

  • – Her lever eg tidvis på eit rom og kjøken um vinteren. Når våren kjem, opnar eg dørene og bur i heile huset att.

    – Her lever eg tidvis på eit rom og kjøken um vinteren. Når våren kjem, opnar eg dørene og bur i heile huset att.

    Når vårløysingi sig inn over Løten, opnar Sjur Harby dei tunge furudørene på Nordengen og slepper livet inn i heile huset att. I vintermånadene lever han tidvis på eitt rom og kjøkken – resten av huset fær kvila under ein roleg frost.

    Dette er ikkje armod, men ein gammal sedvane som hev slege røter i klokskap. I gamle dagar budde folk tettare i vinterstovone for å spara på veden og halda varmen. Når våren kom, opna dei dørene og heile garden tok pusten att. Harby syner at bygningsvern og modernisering ikkje treng vera motpolar.

    Gjennom varsam oppgradering hev han gjeve huset moderne varmekjelder og isolasjon utan å røra ved sjela i bygningen. Dei solide tømmerveggane pustar framleis, og dei gamle vindaugo slepper ljoset inn på same måte som for mannsaldrar sidan.

    I målføret i Løten heiter det kanskje «å bu i vinterstova», eit ord som ber med seg heile livsrytmen. Slike ord fortel noko um kor nært folk levde med årstidene, og kor husi ikkje var døde klimaskal, men levande partnar i kvardagen.

    Nordengen er ikkje eit museum. Det er eit heim der fortid og notid møtest på ein klok måte. Når graset grønkar og fuglane kjem att, er det som um huset sjølv strekkjer ut armane og ynskjer sumaren velkomen.

    Mange kann læra av dette i ei tid då folk ofte gløymer at dei gamle husi på norske gardar kann bera framleis. Dei treng ikkje bli staselege minnesmerke eller kalde museumsrom. Dei kann halda fram med å vera varme heimar, årstid for årstid.

    Kjelde: Aftenposten

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no