Tag: Kvantedatamaskin

  • EY utvidar kvantedatabehandling med eit system på staden for verksemds-AI.

    EY utvidar kvantedatabehandling med eit system på staden for verksemds-AI.

    Det brusar ikkje lenger berre i teoretiske tidsskrift og forskingslaboratorium; no stend ein kvantedatamaskin på plass i eit kontorbygg i Toronto. Den globale tenesteverksemdi EY hev teke steget frå forsking til fysisk installasjon, og dermed opnar seg nye dører for både kunstig intelligens og næringsliv.

    Investeringi er ein del av ein større plan på over tre milliardar dollar som skal føra AI og kvanteteknologi saman. Tanken er å laga eit miljø der svært kjenslevare arbeidsbelastningar – som optimalisering, avdekkjing av svik, datatryggleik og storskala risikostyring – kann køyrast under full kontroll. Det er ei historisk vending, for her er det ikkje lenger tale um pilotprosjekt; ein ser faktisk innføring i verksemdi.

    Det som gjer steget serskilt verdfullt, er at EY sjølve eig og styrer infrastrukturen. Data held seg innanfor eigne veggjer, noko som er avgjerande for organisasjonar med strenge krav til personvern og regelverk. Eigarskapen gjev dessutan rom for omfattande testing og finpuss av kvanteapplikasjonar før dei vert sende ut til kundar. Soleis vert det ikkje berre eit leiketøy for teoretikarar, men ein reiskap for røyndomsnære behov – alt frå varsling og logistikk til avgjerdstøtte.

    EY Canada stend i spissen for initiativet og vert no ein global innovasjonshub for kvanteteknologi. Dei nyttar ein serskild «Klient null»-metode: nye løysingar vert fyrst utvikla og testa internt, før kundane får ta dei i bruk. Biren Agnihotri, teknologidirektør i EY Canada, meiner at dette skifter ordskiftet kring kvanteteknologi frå konsept til praktisk nytte. Slik vert lokale talent og eit sterkt partnarskap drivkraft for å omsetja innovasjon til konkrete løysingar.

    Samstundes legg verksemdi stor vekt på tillit. Joe Depa, global innovasjonssjef, peikar på at krafti i ein kvantemaskin må parast med ansvar – å verna kjenslevare data medan ein nyttar teknologien til å løysa det som verkeleg monar, frå nettryggleik til presisjonsmedisin. I ei tid der AI alt endrar arbeidskvardagen, kann kvantemaskinen endra sjølve grensone for kva som er mogeleg. Det er ein påminning um at framsteg og tryggleik må ganga hand i hand.

    Satsingi fell saman med lanseringa av EY sin eigen AI-plattform, eit teikn på at kunstig intelligens og kvantekraft no vert tenkt saman frå grunnplanet. Når eit selskap av denne storleiken sèt milliardar inn på framtidsretta teknologi og samstundes trekkjer fram dataetikk og styring, gjev det von. Det mest spennande er kanskje ikkje sjølve datamaskinen i Toronto, men at ho representerer ei ny tid der teoretiske draumar finn veg til reelle kontor og verksemder. Kan henda er det nett her, i stilla kring dei nedkjølte prosessorane, at morgondagens løysingar vert til.

    Kjelde: eeNews Europe

  • AT&T utvidar D-Wave-kvantedataavtala for AI-drive netverksoptimalisering.

    AT&T utvidar D-Wave-kvantedataavtala for AI-drive netverksoptimalisering.

    Frå ein time til under 15 sekund – det er ikkje berre ei betring, det er eit kvantesprang i den mest handfaste tydingi av ordet. Då AT&T no utvider samarbeidet med D-Wave, er det fordi dei aller fyrste freistnadene flytte ei nettverksoptimering frå ein lang kaffepause til eit augeblikk.

    Kunngjeringi frå telegiganten viser korleis kvantedatamaskinar langt på veg er i ferd med å forlata laboratoriekjellarane og finna sin plass i den daglege drifta. I staden for berre å vera eit spanande forskingsemne, vert teknikken no sett inn der vanlege datamaskinar byrjar å gå trøytte – i dei mest innfløkte puslespeli som eit moderne fiber- og 5G-nett stiller. Nettverksplanleggjing, leiting etter feil, ruting av servicearbeidarar og handtering av datatrafikk er alle uppgåver som veks i vanskegrad med kvart nye knutepunkt og kvar ny brukar. Å kutta tidsbruken med ein faktor på fleire hundre opnar dermed for noko meir enn berre snøggleik; det gjer heile driftsmodellen smidigare og meir motstandsdyktig.

    For dei som fylgjer teknologihistoria, er dette eit skuleeksempel på korleis eit verktøy skiftar ham. Ein gong tok det timevis å køyra enkle statistiske modellar; i dag gjer me det på mobilen. At nettoperatørar no kan handsama sanntidsdata med algoritmar som hentar kraft frå kvantemekanikkens underlegaste eigenskapar, peikar mot eit punkt der sjølve omgrepet «tungt reknearbeid» misser si gamle meining. D-Wave-sjefen Alan Baratz kallar det «å løysa verkelege forretningsproblem», og det er nett den konkretiseringi som gjev saki vekt. Det handlar ikkje lenger um teoretiske lovnader, men um dei 12 millionar færre timane kundane i 2025 laut tola utan nett – ein stillfarande siger som berre ein automatisert, AI-driven arkitektur kann levera.

    Samspelet mellom kunstig intelligens og kvanteteknikk er i det heile eit frampeik mot kva ein kann kalla *smidig modernisering*. Dei sjølvstendige AI-agentane som AT&T nyttar til å oppdaga og avgrensa feil, fær no ein motor attåt som ikkje berre reknar snøgt, men på ein måte som er grunnleggjande annleis. Medan dagens maskinar trålar seg gjennom utallege moglege ruter, kann ein kvanteglødingsprosessor finna dei beste stigane på eit vis som minner meir um naturen sjølv – slik vatn søkjer den brattaste vegen nedetter. Når AT&T i neste steg vurderer portmodell-maskinar for tryggleik og kvantekommunikasjon, er det ikkje lenger eit spurnad *um*, men *kor langt* denne veven av ny teknikk skal rekka.

    Det er lett å la seg riva med, men det mest uppmodande ligg kanskje i det jordnære. Kvar gong eit sambandsbrot vert oppdaga på sekund i staden for på time, og ein teknikar vert send den stuttaste vegen dit skaden er, er det kvardagen til heilt vanlege menneskje som vert tryggjare. Arbeidsdagen miste ikkje sambandet til heimekontoret, og eit naudrop når fram utan forseinking. Slik vert det abstrakte, nærast magiske, gjort om til konkret tillit. Og det er, når alt kjem til alt, den djupaste drivkrafti bak denne tause umveltingi – ei stadig stillare, men stødare røyst som segjer at framtidi allereie er kopla på.

    Kjelde: eeNews Europe

  • IBM kjøper HRL for å utvida kvantevegkartet

    IBM kjøper HRL for å utvida kvantevegkartet

    Kann samansmeltinga av to ulike kvantestrategiar verta det som til slutt gjev oss den nyttige kvantedatamaskinen? Det er spursmålet som ligg i lufti når det no vert kjent at IBM hev skrive under ei bindande avtale um å kaupa HRL Laboratories, ein amerikansk forskingsinstitusjon med meir enn sytti års soge bak seg.

    Med oppkjøpet fær IBM tilgang til eit heilt nytt sett med teknologiske byggjesteinar – ikkje minst djup innsikt i silisiu-spinn-kvantebitar, kvantesansing og avanserte materialar. HRL, som til no hev vore eigd i lag av Boeing og General Motors, hev bygt seg eit solid ord på seg i denne nisjen. Men i staden for å velja vekk sine eigne superleiande krinsar, legg IBM no dei to teknologiane side um side. Båe nyttar avanserte silisiu-produksjonsmetodar, og saman kann dei gje eit breiare grunnlag for å skalera upp framtidige kvanteprosessorar.

    Det er denne kombinasjonstanken som gjer nyhendet so interessant. Ofte vert kappløypet um kvantedatamaskinen framstilt som ein strid millom ulike plattformer – den eine skal vinna, dei andre tapa. Her ser ein i staden eit stort selskap som tek inn over seg at vegen fram kann krevja fleire ulike reiskapar. HRL hev i årevis arbeidt med å byggja kvantebitar som kann framstillast med same presisjon som silisiu-brikker i vanleg elektronikkproduksjon. Denne kunnskapen kann no flyta saman med IBM si eiga lange røynsle med superleiing, kryogenikk og styreelektronikk – alt samla under eitt tak.

    Dei menneskjelege kreftene bak teknologien er det og verdt å merka seg. Jay Gambetta, IBM sin forskingsdirektør, talar varmt um HRL-laget og understrekar at deira breide portefylje vil styrkja den langsiktige planen mot storskala, feiltolerante kvantedatamaskinar. Og HRL sin leiar, Rob Vasquez, ser inn i eit selskap med «industrileiing og talent i verdsklasse». Det er ei von um at felles innsats kann gje gjennomslag for noko som i dag verkar utenkjeleg. Framtidsplanane er alt lagde: Starling-systemet skal stå ferdig i 2029, og det enno mektigare Blue Jay fylgjer midt i 2030-åri. Attåt dette kjem Anderon, ein spesialisert kvantebrikkefabrikk som skal tryggja skalerbar produksjon.

    Fleire stader i samfunnet kann draga nytte av framsteg her – frå livsvitskap og navigasjon til meir nøyaktige sensorar i forsvars- og vitskapsarbeid. Det er kanskje ikkje det mest synlege oppkjøpet, men det er eit av dei som peikar framover med stille, målmedviten optimisme. Når kunnskapsrike hender vert knytte saman på tvers av fag og firma, skjer det noko varig. I ei tid der teknologien ofte vert møtt med uro, er det gledeleg å sjå korleis langsiktig grunnforsking og industriell tyngd kann møtast for å byggja noko nytt – bit for bit, kvantebit for kvantebit.

    Kjelde: eeNews Europe

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no