Tag: kunstig intelligens

  • STMicroelectronics melder omsetnadsvekst i Q2.

    STMicroelectronics melder omsetnadsvekst i Q2.

    Det er ikkje til å koma ifrå at dei djupaste framstegeni i teknologisk soge ofte veks fram or same anden som dreiv dei gamle handverkarane i dei sveitsiske alpane – ein stille trong til å få det minste leddet til å sitja perfekt. Då STMicroelectronics la fram resultati for andre kvartal i 2026, var det meir enn tal og tabellar som vart synlege; det var som ei vedkjenning av at den gamle presisjonskulturen enno lever, berre i nye bunader.

    Selskapet, som hev heime ved Genfersjøen, melde um ei omsetnad på 3,49 milliardar dollar, heile 26 prosent høgare enn same tid året fyrr. Bruttomarginen var 34,8 prosent, og nettooverskotet landa på 222 millionar. For den som hev fylgt med i denne verkstaden i mannsaldrar, er slike tal ikkje berre tørre rekneskapstal; dei fortel um ein industri som dreg pusten att og finn nytt fotfeste etter eit langt dalsøkk. Etterspurnaden auka i alle sluttmarknadane, og tingingane strøymde inn med ein styrke som overraska jamvel dei mest optimistiske analytikarane.

    Det mest talande trekket var likevel knytt til kunstig intelligens og datasentermarknaden. Leiinga heva ambisjonane sine for denne sektoren, og ventar no at inntektene frå datasenter skal stiga til yver éin milliard dollar i 2026, og – um dagens marknadstilhøve held fram – til godt yver to milliardar i 2027. Slike tal er ikkje berre luftige draumar; dei er bygde på konkrete kundeavtalar og eit solid fotfeste i den snøggveksande marknaden for KI-infrastruktur. I tillegg kjem program innan låg-jordbane-satellittkommunikasjon, som peikar mot ei tid der sjølve himmelkvelvingi vert ein del av det digitale vegnettet.

    Det er ei særleg glede å sjå korleis den gamle europeiske industrikloten greier å hevda seg i ei verd prega av hard tevling frå Aust-Asia og USA. Medan mykje av nyhendebiletet kverv kring politisk usemje og uro, arbeider det stille ingeniørkunst på laboratoriegolv og i reinrom kringom i Alpe-landi – ein seig og målmedviten kultur som kan likna på dei klokkemakarane som i si tid la grunnlaget for heile den sveitsiske industrielle fridomen. STMicroelectronics er eitt av dei tydelegaste dømi på at denne tradisjonen ikkje er ein fotnote i muséet, men ein levande straum som driv framtidsteknologi.

    Når distribusjonslageret no ligg under standardmålet og tilbodet knappast til i fleire produktkategoriar, tyder det på at heile næringskjeda er i ferd med å stramast opp att. Det er ikkje noko lite teikn på at utsiktene er lysare enn på lenge, og at den digitale grunnmuren som vert lagd no, vil bera langt inn i dei komande tiåri. For den som er glad i vestleg teknologi og den evna til nytenking som hev ført oss frå vasshjul til kvantedatamaskinar, er slike nyhende som å lesa eit godt vers i ei lang og framleis ikkje avslutta sogebok.

    Kjelde: eeNews Europe

  • AMD og Anthropic samarbeider um 2 GW KI-GPU-utplassering.

    AMD og Anthropic samarbeider um 2 GW KI-GPU-utplassering.

    Ei ny milestolpe for tankekrafti i vår tid vart sett då brikkeleverandøren AMD og AI-pionerane i Anthropic kunngjorde ei avtale som held eit heilt lite kraftverk i seg. At eit samarbeid um halvleidarar og datakraft no vert målt i gigawatt – ikkje berre i transistortettleik eller flyttalsoperasjonar – segjer noko djupt um den vegen teknologien hev teke. Det er som å sjå ei bru verta bygd, ikkje med stål og betong, men med lysleiande samband og kjøleanlegg, og det er vanskeleg å ikkje lata seg smitta av den rolege entusiasmen som ligg i slike storprosjekt.

    Samarbeidet hev to bein som står støtt på same grunn: maskinvare og programvare. Anthropic skal nytta AMD sine Helios-rackløysingar med den nye Instinct MI450-grafikkserien i eit omfang på upp til 2 gigawatt, der den fyrste giga-watten kjem i drift fyrste halvåret 2027. Dette er ikkje småpengar eller små skap; det er datamaskinhallar på storleik med ein mindre by, og det gjev AMD eit solid fotfeste i ein marknad der etterspurnaden etter avanserte rekneprosessorar framleis ligg langt framfor tilbodet.

    Men det er den andre delen av samarbeidet som gjer dette til noko meir enn ein innkjøpsavtale. Dei to selskapane skal òg arbeida saman um programvareplattforma ROCm, og Anthropic sin språkmodell Claude skal hjelpa til med å byggja betre utviklarverkty for AMD sine grafikkprosessorar. Samstundes vert Claude teken i bruk i AMD si eigi ingeniørverksemd. Det er eit vakkert døme på korleis ein open programvarekultur skaper ein uppetterveg: den kunstige intelligensen vert sjølv med på å smi den ambolten han skal hamra på. Når Lisa Su, styreformann og administrerande direktør i AMD, talar um «å setja Helios som ein hovudplattform for neste bolk av AI-infrastruktur», kling det ikkje som eit tomt slagord, men som ei forteljing om eit langvarig samband, underbygd av ei aksjeinvestering på upp til 5 milliardar dollar.

    For ein norsk iakttakar er det noko tiltalande i dette skiftet frå einskilde akseleratorar til fullt utbygde system der nettverk, prosessorar og kjøling vert sedde under eitt. Det minner um dei store kraftutbyggingane i Noreg i fyrre hundradåret, då ein ikkje berre sette upp ein turbin, men bygde ein heil infrastruktur med vegan, demningar og linjenett for å henta fram den bundne energien. Historia gjentek seg no i dataskyen, og ho vert driven av ein sunn kappestrid som gagnar heile marknaden. At store AI-selskap som Anthropic vel å spreia lasta si på fleire maskinvareleverandørar, opnar rom for nyvinning og hindrar einsidig avhengnad. Det gjer at dei ulike arkitekturene fær prøva seg mot verkelege krav, og at programvaren – ikkje minst open kjeldekode – fær ein rikare jordbotn.

    Når ein vidare ser at Claude-modellen skal nyttast i sjølve produktutviklingi hjå AMD, er det ein vinst for dei praktiske ingeniørdygdene som hev vore med å forma dataalderen heilt frå dei fyrste transistorkrinsane. Tanken på at ein kunstig assistent kann hjelpa menneskelege ekspertar med å finna flaskehalsar i eigne system, er ikkje berre eit teknologisk framsteg; det er ein ny måte å organisera skaparkraft på, der hjelparen og læremeisteren veks saman. For lokalsamfunnet i den vesle elektronikkbransjen verda rundt, frå kretskortdesignarar til programvarearkitektar, er dette eit spennande tidsskifte.

    Det er lett å lata seg riva med av ord som «hyperskala» og «gigawatt», men under tali ligg det ein solid porsjon norskbygd idégivnad: trui på at open samverknad, lagspel og godt handverk gjev betre resultat enn lukka murar. Dei neste åri vil me sjå korleis dette samarbeidet set spor i dei nye AI-tenestene som når oss i kvardagen. Og nett som då vasskrafti ein gong lyste upp bygdene, vil kanskje denne nye alliansen senda ut straumar av klokskap som gjer kvardagen litt rikare for oss alle.

    Kjelde: eeNews Europe

  • NVIDIA støttar Amkor med 1,5 milliardar dollar for å utvida AI-pakking i USA.

    NVIDIA støttar Amkor med 1,5 milliardar dollar for å utvida AI-pakking i USA.

    Det er ein stillfarende triumf i den ytste utkanten av datakraftverdi. Medan heile verda talar um kunstig intelligens og nye databrikkar, gløymer ein ofte det vesle, men avgjerande handverket som held alt saman. Den avanserte innpakkingi av halvleidarar er ikkje lenger berre ei praktisk skal kring ein kiselbrikke; ho er vorte eit eige ingeniørunder som krev same presisjonen som sjølve krinsane.

    Dette nyhendet um at NVIDIA set av 1,5 milliardar dollar til samarbeidet med Amkor i Arizona, er ei påminning um kor langt denne kunsti hev nådd. Frå dei fyrste dagane då ein kopla små gulltrådar mellom brikken og pinnane, til dagens meir innfløkte samankoplingar med tjukt silisium og tre-dimensjonal stabling, hev framstegjet vore eit av dei mest undurlege i den moderne fysikken. No byggjer ein heile miniatyrbyar der kvar tverrsambinding er so fin at ho nærmar seg atomstorleik.

    Det er her samarbeidet millom NVIDIA og Amkor siktar endå lenger fram. Dei skal samordna vegkarta sine for å meistra neste steg: heterogen integrasjon, der ulike komponentar – prosessorkjernar, grafikkrinsar, høgsnøggt minne – vert sameinte i éi bygning, mest som eit livskraftig nabolag der alle husi talar saman. Dette krev ikkje berre stor økonomisk vilje, men ogso ein djup respekt for dei fysiske lovene som rår på nanometerskala.

    Det er heller ikkje tilfelle at den nye utbygnaden skal liggja i Arizona. I lengre tid hev den ytste samanlenkingi av halvleidarar vore samla i Asia, men her syner seg eit teikn på at avanserte handverk kan slå rot på ny i amerikansk jord. Det minner um den tida då europeiske klokkemakarar spreidde kunnskap um småmaskineri, og korleis slike sentre ofte førde til nye blomstringar langt burtanfor det opphavlege verkstaden.

    For dei som elskar teknologi, er dette ei tid for fordjuping og undring. Medan ein ventar på nye og klokare maskiner, kann ein stogga upp og tenkja yver det stille arbeidet som fær alle sambandi til å verka. Den amerikanske utbygnaden, driven fram av dette samarbeidet, er ikkje berre eit statistikpunkt; han er ein levande verkstad der det gamle handverket møter det høgste som ingeniørkunsten kann by fram. Og so lenge denne utviklingi held fram, vil grunnlaget for framtidige AI-vekslar standa støtt på eit kunstferdigt indre.

    Kjelde: eeNews Europe

  • conga-HPC/cRX1-modulen bringar Ryzen AI X100 til edge-en.

    conga-HPC/cRX1-modulen bringar Ryzen AI X100 til edge-en.

    I ei tid då kunstig intelligens gjerne vert knytt til veldige skydatasentre og internettoppkoplingar, er det noko stille og djupnande som hender på ytstkanten av nettet. Det er her, i dei fysiske møta millom maskin og røyndom, at den verkelege revolusjonen finn stad.

    congatec, eit tysk fyrtårn innan innbaka datamodular, hev no lansert conga-HPC/cRX1 – ein datamaskin-på-modul som samlar 16 av dei nyaste Zen 5‑prosessorkjernane, ei grafikk‑eining med RDNA 3.5 og ein eigen AI‑akselerator på eit einaste kort. Med upp til 50 TOPS for AI‑rekning på den spesialbygde NPU‑en, og heile 59 TOPS på grafikkprosessoren, er dette ikkje ein pyntegjenstand for hobbyprosjekt, men eit verktøy for krevjande oppgåver i den verkelege verdi – robotikk, sjølvkøyrande nyttekøyretøy, medisinsk utstyr og industriell automasjon.

    Omgrepet «fysisk AI» er nytta um system som må sansa, resonnera og handla i sanntid. Det er KI som ikkje berre sit på ein tenar og svarar på spursmål, men som styrer ein traktor, tolkar eit røntgenbilete eller manøvrerer eit skip i tåke. I staden for å senda data millom ulike minnepoolar med store forseinkingar, hev modulen eit samansmelta minne på upp til 128 GB. Det gjer at CPU, GPU og NPU arbeider saman som ein samansveisa organisme, utan flaskehalsar.

    Det som gjer dette til meir enn eit laboratorieeksperiment, er at modulen òg finst i industrielle utgåvor som toler frå 40 minusgrader til 85 plussgrader – ei temperaturspennvidd som gjer at han kann sitja i ein fiskebåt på Barentshavet like gjerne som i ein fabrikk i ørkenen. Samstundes er tryggleiken teken på alvor frå fyrste stund. Modulen inneheld TPM 2.0 og er utvikla etter IEC 62443‑4‑1, noko som hjelper utstyrsprodusentar å førebu seg på EU si nye Cyber‑resilienslovgjeving. Det er eit døme på at teknologi ikkje berre skal vera kraftig, men òg påliteleg og ansvarleg.

    Med støtte for Windows 11, Linux og AMD sin ROCm‑plattform, opnar modulen seg for eit breitt spekter av utviklarar – frå dei som skriv kode i Python til dei som handsamar djupnande maskinlæringsmodellar. Han er som eit lerret som ventar på penselstrøk frå ingeniørar verda yver.

    Slik sett er conga‑HPC/cRX1 ikkje berre eit nytt produkt i ein lang serie av modulære datamaskinar. Han er eit teikn på at den intelligente maskinparken, som lenge hev vore lova, no er i ferd med å materiellisera seg – ikkje som store, buldrande serverhallar, men som små, stillegåande hjelparar på den ytste kanten av kvardagen vår.

    Kjelde: eeNews Europe

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no