Tag: kunnskapsdeling

  • USA stengde allierte ute – no svarar Kina med å opna toppmodellen for alle

    USA stengde allierte ute – no svarar Kina med å opna toppmodellen for alle

    Plutselig stend verdas mest avanserte KI-modell open for alle som hev ei internett-tilkopling. Den same typen teknologi som nyleg var låst innanfor trygge murar i amerikanske forskningssenter, ligg no fritt ut til heile kloten – utan avgrensingar, utan hemmelege handelsavtalar, utan nasjonale stengsler. Det er Kina som no opnar døri, med ein toppmodell som gjer sjølv dei djervaste spådomane til skamme.

    For berre nokre få månader sidan kom meldingi um at USA stengde sine eigne allierte ute frå den beste kunstige intelligensen dei hadde. Med di stengde dei ikkje berre for framand makt, men sette og ein dempar på det globale samarbeidet som alltid hev bore teknologien frametter. No svarar Kina med eit drag som peikar i ei heilt onnor lei: I staden for å gøyma modellen sin bak brannmurar og eksportkontrollar, gjer dei han til eit ålment gode.

    Dette nyhendet er ikkje berre ei teknologisk vending; det er ei påminning um at kunnskap trivst best når han fær fara fritt. Kinesisk sivilisasjon hev ein lang og stolt tradisjon for å dela landvinningar med verdi – tenk berre på papiret, krutni og kompasset, som alle strøymde ut frå Midtens rike og endra gangen i heile menneskjesoga. Den same andi ligg under når den nyaste formi for intelligens no vert send ut på verdsveven.

    Opne KI-modellar gjev små utviklarmiljø i Afrika, Asia og Sør-Amerika tilgjenge til verkty som jamvel dei største konserni i Silicon Valley berre nyleg hadde. Med nokre tastetrykk kann ein ung gründer i Nairobi eller eit forskarlag i Bogotá byggja vidare på den same grunnmuren som før var reservert for aktørar med milliardbeløp og tryggingsklarering. Det er eit stort skritt mot ei jamnare teknologisk uvikling, der gode idéar skal avgjerast av evner og uthald – ikkje av nasjonalitet eller pengestyrke.

    For dei meir etablerte forskingsmiljøi i Europa og Norden opnar dette og ei ny tid. Tidlegare laut dei stundom stå i kø for å få tilgjenge til dei fremste amerikanske modellane, eller dei laut godta vilkår som sette avgrensingar på korleis modellane kunne nyttast. No er det eit rikt alternativ på bordet, og den sunne tevlingi vil driva alle frametter.

    På ein tid der nyhende ofte fortel um stengde grenser og tillitsbrot, er Kina si opning eit friskt vinddrag. Det er sjølvsagt ikkje fritt for at det ligg strategiske umsyn bak – det gjer det alltid – men verknaden av å gjera spjutspiss-teknologi til ein allmenning er like fullt eit vonarfullt teikn. Den kunstige intelligensen er her for å tena menneskja, ikkje for å stengja ho ute. Me lyt vona at fleire fylgjer etter og at kappløpet ikkje berre gjeld kven som når toppen, men korleis flest moglege kann vera med på ferda.

    Kjelde: Aftenposten

  • PlayStation-spelarar må passa seg – slik unngår du «låst» GTA 6

    PlayStation-spelarar må passa seg – slik unngår du «låst» GTA 6

    Det er berre eitt år til lanseringi av det mest etterlengta videospelet i mannsaldrar, og alt no syder nettet av velmeinte råd og åtvaringar. Ei heil verds åtvarings-kjede breidde seg ut or eit enkelt tips på nettet denne vika: PlayStation-eigarar må ikkje kjøpa GTA 6 frå visse land, elles kann spelet verta låst og ubrukelegt. Det som ser ut som eit tørt og teknisk hinder, syner i røyndi korleis spilleglede bind folk saman på tvers av landegrensor.

    Denne typen deling av kunnskap hev djupe røter i spelkulturen. Fyre internettet gjekk tips og triks frå munn til munn i skulegardar og på fritidsklubbar, eller dei vart skrivne på handskrivne lappar og sette fast i spelkassettar. No kann eit varsku gå verdsvegen på minutt, og eit fellesskap som spenner frå Tokyo til Trondheim kann hjelpa kvarandre med å ikkje trø feil. Det er eit eineståande døme på korleis teknologien ikkje berre er eit leiketøy, men ein samlingsstad for hjelpsemd og gjensidig omsut.

    GTA 6 er meir enn eit spel; det er eit kulturelt omgrep som vekkjer forventningar og samtalar langt ut over dei vanlege krinsane. Når ein då ser at folk frå heile verdi tek seg tid til å åtvara framande mot fallgruver, minner det oss um at under all hypen ligg eit ærlegt ynskje um å dela gleda. Tekniske sperror som regionlåsar kann fort kjennast som ein utur, men dei gjev òg eit høve til å læra meir um korleis digitale marknader fungerer, og korleis spelarar kann navigera i eit globalt landskap. Det er ein slags digital dannelse som veks fram, nesten umerkeleg, gjennom slike delte røynslor.

    Samstundes er det noko varmt og gjenkjennelegt i heile situasjonen. Å lengta etter eit nytt spel, tala um det med vener og framande, og passa på at ingen i flokken vert snytte – det er ei form for leik som byrjar lenge fyre sjølve spelet er lagt i maskini. Denne årvøkne samhaldskjensla hev stade seg gjennom tiår med teknologisk utvikling, og knyter saman generasjonar av spelarar. Frå fyrste gong nokon lånte ein kassett til ein nabo, til dagens lynraske varsel på sosiale medium, er det den same menneskelege trongen til å hjelpa og verta hjelpt.

    Dei som i dag spreier åtvaringi um låste spelutgåvor, gjer noko meir enn å bidra til ei knirkefri speløkt. Dei held ved like ein tradisjon for raustheit i eit landskap som ofte vert framstilt som kaldt og konkurranseprega. Dei syner at den verkelege styrken i moderne spelkultur ikkje ligg i grafikk eller prosessorkraft, men i dei utalde, usynlege hendene som rekkjer seg ut yver nettet for å segja: «Pass deg her, kompis. Lat oss spela saman, ikkje kvar for oss.» Denne utvekslingi gjer heile spelverdi rikare, og ho gjer at sjølv ein åtvaring kann verta ein grunn til å gleda seg.

    Kjelde: VG

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no