Tag: Kraftutbygging

  • NVE: Fyrste vindkraft fær ja på ni år

    NVE: Fyrste vindkraft fær ja på ni år

    Det tok heile ni år før NVE på nytt gav grønt ljos til eit vindkraftverk. No er det klart at Moldalsknuten i Rogaland får byggja ut det fyrste vindkraftverket som har fenge konsesjon på ni år.

    Namnet Moldalsknuten er i seg sjølv ei soge om landskapet. «Mold» peikar mot moldjord, og «knuten» mot ein markant fjelltopp. Det same landskapet som har vore nytta til beite og ferdsel i mannsaldrar, skal no hjelpa til med å skapa rein energi til nye generasjonar.

    For Noreg, som i over eit århundre har bygt rikdomen sin på vatnkraft, kjem vindkrafti ikkje som eit brot, men som ei framlenging av ein lang tradisjon. Kraft frå fossane har lenge gjeve lys og varme i norske heimar; no får vinden same æra i det fornybare biletet. Teknologien har dessutan gått fram i dei ni åri som har gått. Turbinane er vortne meir effektive, og drifta er mindre inngripande enn ho var tidlegare.

    Eit slikt løyve er meir enn eit dokument. Det er eit teikn på at fornybar energi framleis er ei kraftsak i norsk politikk, og at det finst vilje til å byggja ut dei naturgjevne vilkåri som landet sit inne med. For Rogaland, eit fylke med sterk industri- og energihistorie, kan dette tyda nye arbeidsplassar og meir aktivitet i distrikta. Kraftutbygging skaper ringverknader langt utover sjølve anlegget: lokale entreprenørar, transport, vedlikehald og tenester.

    Sume vil kanskje peika på at vindkraft hev vore omstridt. Det er sant at debatten har vore høglydt. Men nettopp difor er det verdt å leggja vekt på at eit fagorgan no har vurdert planane grundig og kome til at dei let seg realisera. Grundige utgreiingar og lokale høyringsrundar gjer eit betre prosjekt.

    Den lange ventetida har ikkje vore bortkasta. Ho har gjeve tid til å læra av tidlegare prosjekt, til å betra konsesjonsvilkåri og til å finna løysingar som tek omsyn både til natur og folk. Når Moldalsknuten no får byggja, skjer det med ein kunnskap som ikkje fanst for ni år sidan. Det er ein styrke, ikkje ein veikskap.

    For dei som bur i Rogaland, og for alle som er opptekne av at Noreg skal ha nok rein kraft i åri som kjem, er dette eit steg i rett lei. Moldalsknuten vert eit lite, men tydeleg symbol på at fornybar energi ikkje står stille. Ho er i rørsle, same vegen som vinden.

    Kjelde: Aftenposten

  • Statnett slår alarm: Kann verta betydeleg kraftunderskot frå 2035.

    Statnett slår alarm: Kann verta betydeleg kraftunderskot frå 2035.

    I 2035 kann Noreg stå utan nok straum til vanlege hus, skular og industri, dersom dei mest moderate framskrivingane i Statnett gjer seg gjeldande. Dette er alvorleg kost, men det er òg eit varsel som kann gjera tiåret fram mot 2035 til ei brytingstid for norsk energi.

    Noreg hev vore her før. Då vasskrafti vart bygd ut for vel hundre år sidan, var det mange som tvilte på at eit så tynt folkesett land kunde reisa dei store kraftverki i fjellet. Likevel vart elvene lagde i røyr, og straumen nådde både bygder og fabrikkar. Den gongen var det ikkje berre ingeniørane som drog lasset; lokale kommunar og små kraftselskap tok ansvar for eigne fallrettar og bygde ut steg for steg. Denne lokale eigarskapen hev sidan vore ein av dei sterkaste sidene ved norsk kraftforsyning.

    Det same samarbeidet trengst no. Eit varsla underskot er ikkje ein dom, men eit grunnlag for å planleggja. Når ein ser at etterspurnaden veks raskare enn produksjonen, kann kommunar, fylkeskommunar og private aktørar setja i gang utbygging av vind, sol og opprusta vasskraft. Havvind utanfor kysten kann draga nytte av den maritime kunnskapen som allereie finst i skipsverft og leverandørindustri. Samstundes kann betre nett og smartare styring gjera at straumen vert nytta der han trengst, når han trengst.

    Det er òg eit kvardagsleg poeng: Norsk industri hev mykje å vinna på å elektrifisera prosessar som i dag nyttar olje og gass. Ei kraftutbygging som er godt planlagd, gjev ikkje berre lys i husi; ho skapar arbeidsplassar i anleggsfasen og varige inntekter til vertskommunane. Slik kann eit trugsmål um underskot snuast til ei mogelegheit for ny aktivitet og nye fagmiljø i distrikti.

    Det viktigaste med denne analysen er at han kjem no, ti år før underskotet kann verta alvorleg. Då er det tid til å gjera vedtak, byggja leidningar og læra av tidlegare feil. Noreg hev naturgjevne føresetnader som få andre land: høge fjell, store nedbørsmengder, lang kyst og ein kraftkrevjande industri som alt veit kva påliteleg straum er verd. Når desse tilhøvi vert møtte med vilje og langsiktig arbeid, er det fullt mogeleg at 2035 ikkje vert året for svikt, men året då norsk kraftforsyning tok eit nytt steg frametter.

    Kjelde: Bergens Tidende

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no