Tag: kamera

  • Musk: – Eg advarte deim – norske kundar får 18 000 kr i erstatning

    Musk: – Eg advarte deim – norske kundar får 18 000 kr i erstatning

    Eit brev med 18 000 kroner i uventa erstatningi landar no i postkassa til norske Volvo-eigarar. Det er ikkje eit teikn på samanbrot, men på at ein av dei mest spennande teknologidiskursane i bilhistoria fær ei avklåring.

    I mange år hev lidarsensoren vore framstilt som sjølve grunnfjellet under sjølvkøyrande bilar – eit ekstra auge som skimtar hindringar i myrkret og skodda, langt utanum det menneskelege maktar. Heile bransjen, med Volvo i brodden, sette lidaren på taket som eit teikn på den trygge framtidi. Men no skjer det eit skifte. Volvo bekreftar at samarbeidet med leverandøren Luminar er avslutta, og at dei lova lidarbaserte funksjonane ikkje vil verta realiserte. Dei eksisterande EX90- og ES90-modellane fær behalda det utvendige utstyret, men systemi deira ikkje fær liv. Framyver skal selskapet lite på kamera, nevrale nettverk og kunstig intelligens – nett den same vegen som Elon Musk i årevis hev mana fram som den einaste haldbare.

    Musk si åtvaring til Volvo – «Eg freista faktisk å åtvara deim» – hev fått ein særs konkret ettersmak. Han hev drive fram eit poeng som er like filosofisk som teknisk: mennesket køyrer med berre augo og ein hjerne. Viss eit biologisk system kann greia dette, kvifor skal då ein maskin trengja ein dyrebar ljosradar? For norske kundar er dette likevel meir enn ein abstrakt siger for kamera-eine strategien. Dei fær ein sjeldsynt ting i ein industri der funksjonar ofte vert lova og sjeldan ettergjevne – pengar attende. Dei 18 000 kronene tilsvarar utstyrsprisen for lidarfunksjonaliteten som aldri vart levert. Det er eit tydeleg teikn på at Volvo ikkje berre skyt skuldi på programvareutfordringar, men tek eit reelt ansvar for dei vala som er gjorde.

    Det er nett slike stunder som viser framgangen i teknologisk tenkjing. Den fyrste bølgja med sjølvkøyring var prega av ein frykt for å missa noko, ein trong til å leggja på lag på lag med sensorar. No er me – som utanforståande observatørar – vitne til ei modning der overflødig tryggleiksustyr vert skakka av, nett som lauv som fell. Og midt i dette stig tilliten til det nye: dei optiske sensorane, som alt er i bilen, og den lærande intelligensen som utnyttar dei. For kundane er denne utviklinga meir enn eit teknisk sidesprang. Ho er ei påminning um at sjølv når ein bilprodusent endrar kurs, kann det skje på ein måte som set folk fyrst. Volvo har ikkje berre late vera å levera ein funksjon; dei hev slege fast at den ikkje kjem, og sett beløpet inn på konto.

    Sett i eit vidare ljos er dette eit nytt kapittel i soga um den sjølvkøyrande bilen, der den norske landskapskøyringi nett no vert normgjevande. Dei tronge fjordvegane og dei bråe skoddefalla krev system som er enkle og pålitelege. 18 000 kroner i erstatningi er ein klårare dom enn nokon domstol kann fella: framtidi er ikkje bunden til den utrustningi ein sette sin lit til for fem år sidan. Ho er open, og ho er på veg.

    Kjelde: ITavisen

  • Difor vurderer Apple å droppa viktig smartbrillefunksjon.

    Difor vurderer Apple å droppa viktig smartbrillefunksjon.

    Kamera i brilleinnfatningi er alt forbode på sjukehus, i rettssalar og på treningssenter – ikkje av di teknikken sviktar, men av di folk kjenner seg utrygge når kva som helst kann fangast upp og lagrast utan samtykke. No stig Apple fram med ei overraskande vending: dei vurderer å droppa sjølve mogelegheiti til å filma og fotografera frå sine komande smartbriller.

    Bak avgjerda ligg ikkje teknisk vanmakt, men ein medviten personvernstrategi. Medan konkurrentar som Meta hev fått hard medfart for manglande omsyn til dei som vert filma i det stille, vil Apple heller byggja tillit frå grunnen av. Selskapet diskuterer internt um brillone skal ha kamera berre for KI-analyse av umgjevnadene – utan at brukaren kann lagra biletæte eller film. Tanken er at Siri AI skal kjenna att gjenstandar, stader og tekst, medan sjølve synsinntrykki ikkje vert tekne vare på.

    Det er ei linje som peikar framover, ikkje attover. Ved å setja grenser for kva einingi gjer, frigjer ein seg frå den uhyggjestemningi som hev fest seg ved smartbriller med løynde augo. For norsk folkeskikk hev alltid sett ein æra i å lata folk få ha sitt eige rom – ein verdi som no fær teknologisk ryggdekning. Når Apple samstundes lovar mest mogeleg lokal handsaming av data på sjølve einingi, utan skyopplasting eller andlitskjensle, vert brillone meir lik ei snild hjelpar enn ein vaktar.

    Her ligg voni for ei ny tid. Smarte briller som ikkje kann missbrukast til snikfilming, men like fullt gjev rikare informasjon um verdi rundt oss, kann opna dører for folk med nedsett syn, for reisande i framande byar, eller for den som vil ha fakta um eit bygg eller eit kunstverk utan å ta upp telefonen. Den same viljen til avgrensing kann gjeva heile produktkategorien eit betre rykte og ei breidare godtaking.

    Historisk set hev nyvinningar ofte tapt seg i fyrste møte med ålmenta dersom dei trampa på grunnleggjande umsyn. Apple synest å ha lært av slike feilsteg. Når selskapet jamvel arbeider med personvernfunksjonar som ikkje finst i nokon av deira noverande produkt, teiknar det eit bilete av ei framtid der teknologi og fridom ikkje er motsetnader. Dei bryggjer ikkje på at KI-en enno ikkje er sterk nok til å bera brillone åleine – dei kjenner sin vitjingstid og vel tillit fyrst.

    Dette er ikkje berre ei industriell tilpassing; det er eit teikn på eit modnare tilhøve millom skapar og brukar. Marknaden fær sjå at ein kann velja vekk freistande funksjonar for å vinna noko større: ro i sinnet og respekt for medmenneskjet. I ei tid der digital overvaking aukar, er det forfriskande å sjå ei verksemd som set grenser for seg sjølv – og kanskje lærer heile teknikkloten at stundom er mindre verkeleg meir.

    Kjelde: ITavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no