Tag: innovasjon

  • Utfordrar FINN.no

    Utfordrar FINN.no

    Det er ikkje lenger dei store husi med millionbudsjett som eig framtidi. Ein einskild utviklar med ei god idé og ein vilje til å byggja noko nytt kann no setja sinn eigen dagsorden. Det norske bruktmarknaden fær nett no ein slik vitamininnsprøyting, og det er noko djupt tiltalande ved at det kjem frå ein som slett ikkje hev ei hærskare av teknikarar bak seg, men berre si eigi arbeidskraft og eit ynskje um meir rettferdig konkurranse.

    Den nye marknadsplassen TASS er ikkje ein freistnad på å kopiera det som alt finst. Her er det gratis for privatpersonar å leggja ut annonser, og kunstig intelligens hjelper brukaren med å skriva betre tekstar, fylla ut det som elles er slitsame småsteg og til og med kjenna att gjenstandar ut frå eit einaste bilæte. Tanken er ikkje å erstatta menneskje, men å gje enkeltpersonar eit betre reiskap til å nå fram med det dei vil selja. Når tilliti er den mest kostbare valutaen på ein kvart digital torgstad, er slike smarte hjelparar reint gull verde.

    Mykje av krafti i dette framstøyten ligg nett i korleis plattformi tek upp att gamle dygder i ny ham. Det sosiale er ikkje ein ettertanke her – brukarane skal kunna fylgja kvarandre, byggja tillit yver tid og på den måten skapa eit lite samfunn kring sine handlar. Det minner um dei gamle bytjedagane på kaien eller i kyrkjebakken, der folk kjende den dei handla med, og der eit godt ord var meir verdt enn nokon kontrakt. Berre no er treffpunktet ein straum av aktivitet i ein digital aktivitetsstraum, og tilliti vert bygd upp ved at maskineri i bakgrunnen syter for at svindel og falske annonser ikkje fær grobotn.

    Noko av det mest lovande er at grunnleggjaren sjølv ikkje ser på denne lanseringi som eit endeleg produkt, men som ein levande organisme som skal veksa. Han snakkar um eit ope økosystem, um å kopla på frakthelparar som Bring og HeltHjem når tidi er mogen, og um å gje næringsdrivande nye avtaleformer medan privatannonsane held fram med å vera kostnadsfrie. Det er ein tankegang som set brukaren fyrst, og som byggjer kraft nedanfrå, ikkje ovanfrå.

    Det er klärt at vegen fram enno er lang, og at nettverkseffekten til etablerte kjemper er ei veldig tyngd å røra ved. Likevel er det noko friskt ved at nokon tør byrja med eit par hundre registrerte brukarar og ein open, ljos idé, heller enn å venta på at alt skal vera fullkomi. For i denne tidi, der meir og meir av verdiane våre flytter seg inn i digitale rom, er det avgjerande at ikkje all innovasjon kjem frå dei same få tårni i hovudstaden. Det er eit gledelegt teikn når ei røyst frå ein annan kant segjer: me vil ikkje berre ha fleire val, me vil ha betre val, klokare val, og ein stad der det enkle og menneskjelege fær råda.

    Kjelde: ITavisen

  • Elleville tal for trøndersk bedrift

    Elleville tal for trøndersk bedrift

    Det er ikkje ofte eit trøndersk føretak ser rekneskapstali sine skyta i vêret som ein geysir. Men for Radionor i Trondheim er det nettopp det som skjer no – og bak dei elleville tala ligg meir enn krigsfrykt.

    Radionor utviklar avanserte radio- og kommunikasjonssystem for det norske Forsvaret og allierte. Dei små, lette einingane gjev trygg og stabil samband sjølv under ekstreme tilhøve – på isdekte vidder, i våte skogar eller på opne hav. Det er teknologi som krev ei djup forståing av både elektronikk, signalhandsaming og tryggleikstenking, og han vert til i laboratoria i Trondheim.

    For byen og regionen er framgangen ei gåve med fleire sider. Radionor hev vorte ein viktig arbeidsgjevar for ingenørar og teknikarar, og kring verksemda veks det fram eit økosystem av underleverandørar og unge teknologibedrifter. Trondheim styrkjer staden sin som eit nasjonalt knutepunkt for forsvarsteknologi – ein arv som går attende til byens grunnleggjing. Frå vikingtidens leidang og Kystartilleriets utbygging til NTNU si elektro-utdanning hev byen alltid hatt evna til å smida praktisk handlag og teoretisk djupn saman. Radionor er den nyaste lenkja i denne lange, stolte soga.

    Samstundes minner framgangen um ein ofte gløymd sannleik: investeringar i forsvar er ikkje berre ei forsikring mot vonde tider – dei er òg drivkraft for innovasjon. Satellittnavigasjon, internett og sjølve mikroprosessoren er døme på teknologi som fyrst vart utvikla for militære føremål og seinare endra kvardagen til milliardar av menneske. Kven veit – kanskje vil dei sikre, trådlause radiosystemi frå Radionor ein dag tryggja utstyr på havbotnen, slik at norsk olje og gass flyt endå sikrare.

    Difor, når ein les dei elleville tala frå Radionor, er det ikkje berre krigsfrykt ein skimtar i attgrunnen. Ein ser òg ein teknologi på verdsnivå, skapt av framsynte, trønderske hender, med ein morgondag som er meir mangfeltig enn ein fyrst kann ana.

    Kjelde: Adresseavisen

  • Intel og Lens Technology samarbeider um avansert AI-brikkepakking.

    Intel og Lens Technology samarbeider um avansert AI-brikkepakking.

    Glasi som slapp ljoset inn i mellomalderkatedralane, er no i ferd med å bera dei mest avanserte datakrinsane i verdi. Intel og Lens Technology kunngjorde nyleg eit samarbeid som tek sikte på å nytta glas som underlag for avansert brikkepakking, og opnar dermed døri for ei ny æra i halvleiarindustrien.

    Det er ikkje fyrste gongen glasi kjem til heider og æra på uventa vis. Frå dei venetianske glasblåsarane til dei moderne smarttelefonskjermane hev dette sprøe, gjennomsiktige materialet gong på gong vist seg som ein leidestjerne for menneskeleg kløkt. No vert glaset endå ein gong lyft fram, denne gongen som ein berande komponent i sjølve hjarta av kunstig intelligens – mikrokrinsane som skal driva morgondagens datasenter, AI-modellar og høgpresterande reknemaskinar.

    Det er eit tankevekkjande døme på korleis sjølve grunnmurane i teknologien – dei fysiske materiali – framleis kann opna nye vegar når tradisjonelle skaleringsteknikkar når sine grenser. I staden for berre å krympa transistorar, satsar halvleiarindustrien no på å byggja meir avanserte hus for krinsane, og glas syner seg å vera eit sers lovande byggjemateriale. Med sin betre stabilitet, sine finare koplingar og sine ypparlege elektriske eigenskapar gjev glasset ein eigenarta veg til å auka yting, tettleik og energieffektivitet for morgondagens AI-arbeidsbørder.

    Lens Technology, med si verdsleiande presisjonsproduksjon av glas, vert ein naturleg partnar for Intel, som sit med djup kunnskap um halvleiararkitektur og avansert pakkingsteknikk. Grunnleggjaren June Chau peika på at kunnskapen i høgpresisjons laserskjering og avansert materialteknologi smeltar saman med Intel si leiande rolle, og kann skunda på innovasjonen for kundar verdi rundt. Samarbeidet stoggar ikkje berre ved brikkepakkingi; det opnar og for komponentar til AI-PC-ar, termiske og strukturelle løysingar for datasenter, og maskinvareplattformer for AI-robotar og intelligente industriverktøy.

    Slik stiller glaset – eit av dei eldste menneskeskapte materiali – seg i tenesta for den mest framtidsretta teknologien. Det er eit vakkert prov på at tradisjon og innovasjon ikkje stend i motstrid, men tvert um kann utfylla kvarandre når kloke hovud finn saman, tvers yver landegrenser og fagfelt. For Noreg, med si eigi stolte glasverkssoge, gjev det og ei påminning um at det er mykje å henta i samspelet millom gammal handverkskunnskap og ny teknologi – eit samspel som no tek eit stort steg fram på den internasjonale scenen.

    Kjelde: eeNews Europe

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no