Tag: elektronikk

  • Elektor feirar 65 år: Ver med på festi med eksklusive medlemssparingar.

    Elektor feirar 65 år: Ver med på festi med eksklusive medlemssparingar.

    I 1961, då fyrste nummeret av Elektor kom på prent, fanst det ingen heimedatamaskiner, og ein einaste transistor kunne kosta meir enn eit vekebudsjett. No, 65 årgangar seinare, er den samla kunnskapen frå alle desse bladi samla i eit søkbart digitalt arkiv som ein kann bla i på ei skjerm som er tynnare enn eit blad av papir. Det er ikkje berre ei firmasoge – det er ei soge um korleis teknologien sjølv hev vokse, og korleis eit lag av nyfikne menneske hev fylgt han steg for steg.

    Frå dei fyrste nummeri med loddereiskap og radiorøyr til dagens kretskort for kunstig intelligens og tingenes internett, hev magasinet bore med seg ei serskilt røyst: ingeniøren som bryr seg um å byggja sjølv, ikkje berre å lesa ferdige rapportar. I ei tid der so mykje vert støypt i lukka system, er det noko djupt tilfredsstillande ved å sjå korleis einskilde komponentar vert sette saman til noko som verkar. Det er den gamle handverkartradisjonen i ny drakt, og nett den åndi hev bore tidsskriftet gjenom seks og eit halvt tiår.

    Jubileumsmarkeringi som no er i gang, er ei innbyding til nye lesarar um å verta med i dette verdsfemnande laget av elektronikkentusiastar. Prisen for ein grøn medlemskap – eitt år med digital tilgang til magasinet, det fullstendige arkivet og Elektor Labs – er sett ned frå 99 euro til 65 euro, eit symbolsk tal som peikar rett på føremålet. For dei som set pris på den trykte sida, er gullmedlemskapen tilgjengeleg for 126,50 euro, eit monaleg avslag frå den vanlege prisen på 164,50. Og for dei som vil smaka på tilbodet utan å binda seg, ligg ein prøveperiode på berre 6,50 euro, mot det vanlege 20.

    Slike tilbod er meir enn marknadsføring; dei er ei påminning um at kunnskap ikkje berre skal vera for dei få. Det er ein gamal tanke i opplysningstradisjonen, og han hev halde seg levande i Elektor sitt arbeid. Kvar veke vert det skapt hundretals nye innslag – artiklar, videoar, webinar – og dei handlar ikkje um abstrakte teoriar åleine, men um byggjeprosjekt som ein kann fylgja med eigne hender. Det er lærerikt for studenten, stimulerande for hobbyisten og nyttig for den røynde ingeniøren som treng ei praktisk løysing.

    Arkivet yver 65 år er i seg sjølv eit kulturminne. Her finn ein dei fyrste koplingsskjema for utstyr som sidan hev endra samfunnet, og ein kann fylgja utviklingi frå analoge krinsar til dagens mikrokontrollar og trådlause nettverk. Det er ei soge fortald ikkje av historikarar, men av dei som sjølve stod på verkstadsgolvet og teikna. Slik vert magasinet ein levande bru millom generasjonar av teknologar.

    Dei nye medlemsvilkåri gjeld fram til 30. september, og dei er eit lågmælt vitnemål um at kunnskapstørst og byggjarglede framleis er drivfjører i ei verd som ofte vert skildra med stikkord som overflatisk og flyktig. Når ein slik institusjon kann feira 65 år og samstundes sjå frametter mot nye tiår med nyskaping, er det grunn til å merka seg at det varige ofte byggjer på det enkle: å dela det ein veit, og å hjelpa andre til å byggja sitt eige. Det er ein arv som er verd å ta imot, anten ein er ny i faget eller hev hatt loddebolten i handi i ein mannsaldar.

    Kjelde: eeNews Europe

  • Her byggjer dei avansert teknologi som skal til CERN

    Her byggjer dei avansert teknologi som skal til CERN

    I ein stutt veggmontert benk i Oslo sit det meisterverk som skal ned i verdas største maskin. Det er ikkje ein stor fabrikk med brak og bulder, men eit stillfarent laboratorium der elektronikk vert forma for hand, og der kvar komponent får ein nærleik som minner um eit urmakarverkstad. Det som vert bygt her, er den avanserte teknologien som skal inn i CERNs store partikkelakselerator når LHC fær uppgraderinga si fram mot 2030.

    Det er eit av dei mest ambisiøse vitskaplege tiltak i vår tid. Akseleratoren, som ligg under jordi på grensa millom Sveits og Frankrike, er eit mikroskop retta mot sjølve urøynda. Der inne vert partiklar sende mot kvarandre med næra ljosfart, og brotstykki fortel soga um korleis verdi vart til. Men for å kasta ljos inn i det ukjende, trengst nye, finare augo – og det er her norsk fagkunnskap kjem inn. Det oslobaserte elektronikklaboratoriet er med i ein internasjonal straum av teknologiutvikling, og dei små, handbygde einingane derifrå skal fanga signal med ei presisjon som tykkjest på grensa til det utenkjelege.

    Det er ikkje tilfeldig at ei slik bestilling hamnar på norsk jord. Landet hev lange tradisjonar for presisjonsarbeid, frå dei fyrste kikertsiktane og radioane til våre dagars romfarts- og oljeteknologi. Det er ein arv av å halda auga på detaljen og å lata tolmodet bera frukt. I ei liti arbeidsstove i Oslo er sveiseflamman og oscilloskopet like heilagt som for nokon generasjonar sidan.

    Når ein fylgjer arbeidet, er det noko andaktsgjeve yver det. Hendene rører seg roleg, augo les skjema som um dei var gamle sagatekster. Kvar lodding er ei liti avgjerd millom suksess og feilslag, og kvar eining vert testa og testa um att. Det er eit arbeid som ikkje ropar, men som hviskrar – og likevel skal dei lydlause signali som no vert sende inn i desse krinsane, ein gong fylla læreverk og utvida menneskja si forståing av sjølve verdi.

    Når den store akseleratoren ein gong fram mot 2030 tek til å spinna på nytt med fornya kraft, vil norsk elektronikk liggja inst i hjarta. Dei små delane som no vert pakka i enkle eskjor og sendt av garde, skal møta partiklar som hev reist i milliardar av år. Det er eit møte millom det evige og det kvilfulle, millom kosmos og kvardag. Og det er eit vitnemål um at det ikkje berre er dei store nasjonane som skriv dei store kapitli i soga um kunnskap.

    So kann ein segja at i den stille kriken av Oslo sit det liksom ei ny tid og duppar med loddebolten i hand. Det er noko stort på gang, og det er bygt med norsk hender. Det gjev von og stoltheit, og det minner oss um at den djupaste menneskjelege dragnaden – den å skyna verdi ikring seg – enno er livande og bur på dei stille stadene.

    Kjelde: Forskning.no

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no