Tag: Elektor

  • Ton Giesberts-samlingi: Praktiske analoge og audio-prosjekt

    Ton Giesberts-samlingi: Praktiske analoge og audio-prosjekt

    Det er ikkje ofte ein fær høve til å bla igjenom eit heilt yrkesliv samla på éin stad. No hev forlaget bak elektronikkbladet Elektor gjevi ut samlingi til ingenjør Ton Giesberts på ein liten USB-pinne, og for den som er glad i praktisk elektronikk, er dette ei sjeldsynt gåva. Her ligg hundretals prosjekti, artiklar og konstruksjonsnotat frå ein mann som i fleire mannsaldrar hev sett sitt preg på bladet.

    Samlingi ber ikkje preg av å vera berre ein lydteknikars katalog, endå so framtredande lydprosjekti er. Ein kan byrja med den legendariske Q-Watt-forsterkaren frå 2013, som gjev yver 200 watt med småe forvrengingar, og enda upp med eit buffer-kort for Raspberry Pi 400 som verner dei sårbare GPIO-inngangane medan ein utviklar eige maskinvare. Det er nett denne spennviddi som gjer samlingi so fengslande: ho speglar ein skapande ingeniør som ikkje let seg avgrensa av éi grein, men som like gjerne tek for seg USB-til-serieport-omformarar, DDS-funksjonsgeneratorar og måleapparat for arbeidsbenken.

    Særleg tiltalande er den stillfarne visdomen som kjem til uttrykk i eit intervju med Giesberts sjølv. Han fortel at han ofte finn inspirasjon i eldre konstruksjonar. Med nokre fåe umbetringar og moderne komponentar kann gamle krinsar endå verta framifrå byggjeprosjekt i dag. Dette er ei tankegang som set heile samlingi i eit nytt ljos. Det er ikkje nostalgi for nostalgiens skuld, men eit vitnemål um at god ingeniørkunst hev ein klassisk dimensjon ved seg. Krinsar som er vel gjennomtenkte, taper sjeldan si kraft berre fordi åri gjeng.

    For den som sjølv hev loddebolten framme på benken, er det mykje å gleda seg yver. Her finn ein praktiske hjelpemiddel som eit AC/DC-effektmeter med galvanisk skilje og Arduino-hjarta, eller Charge-a-Phone, ein liten ladedings som gjer vanlege AA-batteri um til naudkraft for mobilen. Slike byggverk syner evna til å sjå kvardagsnytta i det enkle. Dei er ikkje berre krinsdiagram på eit ark; dei er loysingar som kann hjelpa ein når straumen går, eller når ein treng nøyaktige målingar.

    Det er noko djupt tilfredsstillande ved å kunne stikka ein slik pinne i teldatamaskini og møta ein heil verkstad av idéar. I ei tid der mykje kunnskap kverv burt i skodde av utdaterte filformat og glyymde heimesidor, er ei fysisk samling som denne eit lite bibliotek for gjer-det-sjølv-åndi. Ho minner um at det finst ein levande tradisjon for å skapa, dela og byggja vidare på det andre hev gjort. Soleis held samlingi fram arbeidet til Giesberts: ikkje som eit avslutta testament, men som ei open dør til nye prosjekt på verkstaden.

    Med ei slik rikhaldig kjelda er faren størst for at ein gløymer tidi og vert sitjande og bla frå det eine spennande innlegget til det andre. Frå analoge forsterkarar til Raspberry Pi-maskinvare og digitale måleapparat – variasjonen gjer at samlingi vert ei framifrå reisa for den nysgjerrige. Det er som å gå igjenom eit godt museum der utstillingane skiftar, men kvaliteten held seg jamt høg. For elektronikkinteresserte vil dette vera ei gåva som held fram med å gjeva, kvar gong ein kikar etter ei ny utfordring eller eit smart byggverk å læra av.

    Kjelde: eeNews Europe

  • Elektor Lab Talk #49 undersøkjer USB-C og mobilstraum.

    Elektor Lab Talk #49 undersøkjer USB-C og mobilstraum.

    I ei tid då lading av dingsar er vorte like daglegdags som å opna ei dør, er det lett å gløyma at bak kvart einaste plugg ligg eit lite under av forhandling og presisjon. Når ein set straum til telefonen eller datamaskini, vaknar straks ei still samtale millom lader, kabel og batteri – eit språk med protokollar, spenningsnivå og termiske grenser som få ser, men mange hev glede av. Det er dette løynlege samspelet som no vert løfta fram i ljoset under Elektor Lab Talk #49, ein direktesend samtale som gjer det usynlege synleg.

    Den 6. august samlar fagbladet Elektor tre erfarne røyster – Brian Tristam Williams, Jens Nickel og Saad Imtiaz – til ein open og gratis live-prat um USB-C-lading, batteri og praktisk måleteknikk. At sendingi er fri for alle som melder seg på, er i seg sjølv ei gåve til det breie lag av teknologi-interesserte. Her fær ein ikkje berre høyra kva som stend på trykk på ein lader, men læra korleis ein kann måla og forstå kva som verkeleg skjer når fleire portar vert brukte samstundes, eller når kabelen er litt for lang og sliten.

    Det er noko djupt tilfredsstillande ved å ta fram eit lite måleinstrument og sjå straum og spenning dansa fram på skjermen. USB-kraftmålarar, som den FNIRSI FNB58-målaren som vert gjeven burt under sendingi, gjer det mogeleg å fanga inn dei små skilnadene som avgjer um eit batteri vert fullada på ein time eller tre. Kabelmotstand, kontakt-slitasje og varmeutvikling er ikkje lenger usynlege gjerningsmenn; dei vert tal ein kann tyda. Slik vert den einskilde brukaren sjølv herre yver si eiga lading, anten det gjeld eit Raspberry Pi-prosjekt som ter seg underleg, eller ein powerbank som ikkje held det han lovar.

    Sett i eit større historisk ljos, er denne opne kunnskapen ein arv frå dei store pionerane. Då Alessandro Volta stabla sine fyrste metallplater og laga den elektriske søyla, låg mysteriet i sjølve grunnstoffi. I dag ligg mysteriet i dei mikroskopiske litiom-ion-cellone og dei avanserte ladekurvane som varnar um overoppheting. Men trongen til å måla, til å skilja det som verkar frå det som berre ser ut til å verka, er den same. Elektor, som hev vore eit samlingsmerke for praktisk elektronikk sidan 1960-åri, fører denne tradisjonen vidare med sendingar som denne.

    Det er òg verd å merka seg den stille standardiseringi som USB-C hev ført med seg. Ein og same plugg kann no bera både datastroymar og upp til 240 watt med kraft – eit teknologisk sprang som gjer kvardagen enklare for millionar av menneske. Likevel er denne einskapen avhengig av at kvar einaste komponent, frå lader til kabelmerking, er rett dimensjonert. Å forstå skilnaden på ein 60 W- og ein 240 W-kabel er ikkje berre for dei spesielt interesserte; det er nyttig kunnskap for alle som ynskjer at ting skal vara og fungera trygt.

    Sendingi tek òg føre seg batteri i eit breidt perspektiv – frå litium-ion-lading i fleire steg, til vern mot djup utlading, aldring og skilnaden på attverande kapasitet og faktisk helsetilstand. Slik innsikt er ikkje berre for verkstaden; det er kunnskap som kann spara både pengar og miljø ved at folk fær batteri til å leva lengre. Det er ei stille form for berekraft som veks fram or nyfikna og fakta.

    Når ein i tillegg kann senda inn spørsmål undervegs og vinna eit presisjonsinstrument, vert heile arrangementet eit døme på korleis teknologi vert folkeleg utan å missa djupna. Det er ein påminning um at dei beste framstegi ofte skjer i det stille – millom likesinna som tek kvardagen på alvor og gjer den meir forståeleg for oss alle. Slik vert ein torsdag ettermiddag i august ei lita høgtid for den praktiske fornufti, der usynleg elektronikk vert like handgripeleg som ei god, gamal sogebok.

    Kjelde: eeNews Europe

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no