Tag: dugnad

  • Apple opnar for kopiering mellom iPhone og Windows-PC

    Apple opnar for kopiering mellom iPhone og Windows-PC

    Det er eit av dei små, daglege underverki i det moderne livet: å skriva ei melding på datamaskini og lima ho inn på telefonen utan ein einaste leidning. No melder Apple at dei opnar for nett denne kopieringsfunksjonen millom iPhone og Windows-PC. Men – og her kjem det som svi i ei norsk hugsjel – funksjonen kjem truleg ikkje til Noreg.

    Ein kunde lett falla i svartsyn og klaga yver at det store utlandet gløymer den vesle marknaden vår. Men det er ei anna soge som burde forteljast: soga um den norske uppfinnsemdi og dei lokale løysingane som blømer når dei store aktørane held seg unna. For sjølv um Apple ikkje sende denne uppdateringi hit, er det ikkje slik at nordmenn hev stade utan verkty. Tvert imot hev det norske teknologimiljøet i årevis bygt bruer millom plattformene på eiga hand.

    Frå dei fyrste dagane med Bluetooth-overføringar og infraraude portar på Nokia-telefonar til dagens skybaserte tenester som Syncthing og Nextcloud, hev norske brukarar vist ei evne til å finna fram til – og ofte sjølve utvikla – smidige vegar der dei offisielle vegane stengjest. Program som KDE Connect, som let Linux- og Windows-maskinar samtala med Android-telefonar, er eit framifrå døme på korleis open kjeldekode fyller holi. Og for Apple-brukarar finst det alt no applikasjonar som brukar iCloud eller tredjepartsverktøy for å halda utklippstavla synkronisert.

    Dette er meir enn berre tekniske detaljar. Det er ein spegel av ei nasjonal dugleik som gjeng langt attende i soga. Noreg er eit land der ein alltid hev lært seg å klara seg med det ein hev, og der trongen til å kopla saman det som ikkje er skapt for å verka i hop, hev drive fram både fysiske og digitale nyskapingar. Sjå berre på korleis televerket bygde ut linjer i dei mest avsides dalar, eller korleis elbilar vart vanlege lenge fyre resten av verdi fylgde etter. Den same åndi lever i dag i dei små, praktiske grep som ein norsk utviklar gjer når han lagar ei løysing for å kopiera tekst frå Windows til iPhone utan at Apple treng å blanda seg inn.

    Slikt minner ein um at teknologi ikkje berre handlar um dei store selskipi og deira vegval. Det handlar um menneske som ikkje gjev seg. Kvar gong ei ny melding um ein manglande funksjon dukkar upp, fær ein i staden høyra um nye, lokale prosjekt som fyller tomromet. Det er som ein digital dugnad der kvar ein bidreg med sitt. Og nett som i ein tradisjonell dugnad er det samhaldet og skaparkrafti som sit att som den største vinningi.

    Dessutan er det grunn til å tru at Apple fyrr eller seinare vil utvida funksjonen til fleire land. Den norske marknaden er liten, men ikkje usynleg. I mellomtidi kann ein gleda seg yver at me hev ei eigi, rik teknologisk målform å diskutera slike ting på. Ord som «utklippstavla» og «synkronisering» er ikkje berre lån frå engelsk; dei er ein del av eit levande fagspråk som veks fram i møte med nye behov. Det er endå ein grunn til å sjå ljost på framtidi – uansett kva Apple gjer.

    Kjelde: VG

  • Linux skyt i vêret til over 10 prosent marknadsandel – kann tali stemma?

    Linux skyt i vêret til over 10 prosent marknadsandel – kann tali stemma?

    Ei årrekkje med trugne utviklarar, stille oppdateringar og ein voksande kunnskapsskatt millom frie programmerarar har bana veg for eit sprang som fær teknologiverdi til å sperra augo. I juli 2026 skal Linux ha nådd 10,65 prosent av alle skrivebordsmaskinene i Nord-Amerika, ifylgje analysetal frå StatCounter. Det er ei bratt stiging frå vel tre prosent berre tvo månader tidlegare, og same kva ein meiner um talfestingi, fortel ho ei soge om eit dyneløft for den opne kjeldekoden.

    Få ting i dataverdi hev vokse so organisk som nett dette styresystemet. Då Linus Torvalds i 1991 sende ut den fyrste spede e-posten sin um eit fritt operativsystemkjerne, var det neppe mange som såg fyre seg at same kjerna ein dag skulde driva alt frå superdatamaskiner til røterrutarar og no – i ei monaleg målestokk – vanlege folks heimedatamaskiner. Denne lange soga er framfor alt ei soge um samhald: tusundvis av hender som hev lagt kode, retta feil og bygt brukargrensesnitt på dugnad, ofte utan anna løn enn gleda ved å skapa noko som er til fritt bruk for alle. At denne dugnadsmodellen no maktar å tevla med dei største programvarehusi i verdi, er eit prov på kor mykje eit målbore fellesskap kann få til.

    Sjølve marknadsdelen er nok prega av at Linux stend sterkt på serverar, og automatisert trafikk kann ha hjelpt til å blåsa upp tala i StatCounter. Men burtanfor dei tekniske atterhaldi ser ein tydelege teikn til at frie system er i ferd med å verta kvardagsvare. Spelstøtta hev gjort kvantesprang dei siste åri, ikkje minst takk vere Valves Proton og eit breitt samarbeid um grafikkdriverar. Samstundes hev distribusjonar som Ubuntu, Fedora og Linux Mint vorte so brukarvenlege at ein ikkje lenger treng vera nokon teknikar for å koma i gang. Forbrukarar som er leie av påtvinga nettskytenester, annonser og stadige oppmodingar um å knyta seg til ein Microsoft-konto, ser seg ikring etter alternativ – og finn dei på frijords-sida.

    I Noreg merkjer ein òg ei stille bølgja. Offentlege etatar og skular hev i årevis nytta open kjeldekode i infrastrukturen, men no er stemningi i ferd med å smitta over på private brukarar. Linux-forumi og lokale brukargrupper melder um auka pågang frå nyfikne som vil bryta ut or dei store plattformene. Dette er ein fridomsimpuls som minner um framvoksteren til Internett sjølv: eit desentralisert nettverk der kvar einskild ikkje berre er forbrukar, men òg ein mogleg bidragsytar.

    Vonleg er ikkje dette ein topp, men eit stabilt plattformnivå. Dei komande månadene vil syna om tala held seg. Uansett er tala ei påminning um at teknologisk innovasjon ikkje berre kjem frå lukka laboratorium; ho kann òg bløma der menneskje samlar seg fritt ikring eit felles mål. I ei verd der store selskap kappast um å innhegna brukarane sine, er det upplivande å sjå at eit alternativ bygt på open kunnskap og friviljugt samarbeid vinn fram. Tidi for Linux på skrivebordet er ikkje berre komen – ho er i ferd med å festa seg.

    Kjelde: ITavisen

  • Gode hjelparar fekk rullestolbrukar Annett til Trolltunga.

    Gode hjelparar fekk rullestolbrukar Annett til Trolltunga.

    Kva skal til for at ein rullestol kjem heilt inn til det mest ikoniske punktet i norsk turistnæring? Ein fær svaret i Hardanger, der ein heil flokk frivillige nyleg lyfta, bar og stødde Annett trygt ut på sjølve Trolltunga. Ho, som sit i rullestol, tok imot hjelpi og kunne etterpå segja at ho kjende seg “som ei keisarinne”.

    Dugnadsåndi er ikkje noko nytt i dette landet. Frå gamal tid hev folk i bygd og by gått saman for å reisa låvar, greva vegar og berga avlingar. I vår tid hev den same krafti funne nye former, og det er nett slike stunder som gjer at ein misser pusten – ikkje berre av utsikti, men av gledi yver alt folk kann få til når dei slær seg i hop.

    Trolltunga ligg der ute på Hardangervidda, ein stein som heng ut yver Ringedalsvatnet med eit fall på fleire hundrad meter. For dei fleste er turen dit ein krevjande dagarsmarsj. At ein rullestolbrukar i det heile skal nå fram, verkar som ein umogeleg tanke. Men nett her viste samhaldet seg sterkare enn tyngdekrafti. Ein gjeng med frivillige tok på seg det tunge taket, og saman la dei til rette for ei ferd som vil verta hugsa lenge.

    Slike soger er meir enn eit augneblinks stordom. Dei minner um at Noreg er bygt på hjelpsemd, og at det kollektive kraftstaket sit djupt i den nasjonale folkesjeli. Det gjev von til ei verd der ikkje alle hindringar er bygde av stein, men av haldningar. Når ei rullestol kan trilla der fotturistar hev gått, då er det ikkje berre naturen som triumferer – det er menneskja.

    Annett sjølv sat att med eit minne for livet, og ordi hennar – “som ei keisarinne” – klingar som ei påminning um at det største eventyret ofte ligg i dei små, menneskelege møta. Det er ikkje berre steinen og utsikti som gjer Trolltunga verd ei vitjing. Det er og alt det ein fær augo upp fyre når ein ser kor langt fellesskap kann bera ein.

    Kjelde: NRK

  • Etter 70 000 timar frivillig arbeid er tidi inne.

    Etter 70 000 timar frivillig arbeid er tidi inne.

    70 000 timar. Det er ikkje eit abstrakt tal på eit papir, men eit tidsvitne um tusental av hender som hev løfta i lag. Åtte og eit halvt år med samanhengjande arbeid fyre ein einaste person – eller, som her: år etter år med dugnadsåndi som hev gjeve seg sjølv, time fyre time, utan anna løn enn at lokalsamfunnet blømer.

    No kjem bodet: fleire av dei som ber denne stille børa, kjenner at kreftene minkar. Dei er slitne. Det er ei ærleg røyst frå dei som hev stade lengst i dugnaden, og ho fortel ikkje um ein ende, men um ei ny tid.

    For 70 000 timar er ikkje ein sluttstein, men ein grunnvoll. Dei hev vølt, måla, rydda og organisert; dei hev halde vakt um ein skatt som ikkje berre er bygningar eller utstyr, men samhaldet i sjølve bygdi. Slik innsats kann ikkje mælast i kroner – han er gøymd i dei ljose minni, i dei trygge veggane og i den varme tonen som møter ein framand som kjem inn døri.

    Når røysti no melder at «fleire har byrja å verta slitne», er det ikkje eit varsel um at noko fell i hop. Det er tvertum eit teikn på at dugnaden hev nådd eit steg der det er naturleg at nye skuldrer tek over staven. Ein eldre garde som hev arbeidt trufast i mannsaldrar – det er noko å takka djupt og lenge.

    Det er ikkje noko brot, men ein livsrytme i eit levande samfunn. Den fyrste garden gjer seg ferdig med ein ettermiddag med kaffi og minning, og so kjem dei unge med friske auge og nye idéar. Dei vil kanskje ikkje gå i dei same fari, men dei ber med seg den same vørdnaden for det som er bygt. Dugnaden held fram, berre i nye former.

    70 000 timar er ei gåve som ikkje vert gløymd. Dei hev vove eit teppe av tillit og omtanke som vil varma lenge etter at det siste hamarslaget er falle. Det er den stille songen i norsk lokalkultur – og han tonar vidare, um stegi er trøyttare i dag. Tidi er inne for å kvila med godt samvit, og for å sjå fram mot det som veks upp av velgjort arbeid.

    Kjelde: Adresseavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no