Tag: Brukaroppleving

  • Er dette betre enn iPhone?

    Er dette betre enn iPhone?

    Over trehundre og femti tusen appar – eit tal som fær dei fleste til å tenkja på dei store, amerikanske plattformene. Men dette er ikkje frå Silicon Valley; det er frå Shenzhen, og det er bygd på eit operativsystem som ikkje inneheld ei einaste linje Android-kode. Når ein utviklar no hevdar at dette nye systemet er jamnare, snøggare og langt mindre hakkut enn iOS, er det ikkje berre ei teknisk melding – det er eit vitnemål um ein ingeniørbragd som kann endra heile tevlingi.

    Den kinesiske teknologigiganten Huawei hev dei siste åri gjenge ein veg som få andre hev våga. Etter å ha vorte tvinga burt frå Google sine tenester, kunde selskapet ha valt den trygge leidi: å halda fram med eit skin av sjølvstende, men i røyndi byggja vidare på open kjeldekode frå Android. I staden tok dei det radikale steget og skapte HarmonyOS NEXT – seinare HarmonyOS 5 – med ein heilt eigen kjerne, kalla HongMeng, som vart lansert allereie i 2022. No er resultatet her: eit system som ikkje berre er frigjort frå fortidi, men som i fylgje røynsler frå utviklaren Daniel Kuntz gjev ei betre brukaruppleving enn sjølvaste iOS på iPhone.

    Det er ikkje småtteri. Apple hev i mange år vore sjølve symbolet på den flytande og elegante rørsleopplevingi, der peikefingeren glid som på silke yver skjermen. Når ein konkurrent då klarer å yvergå dette, tyder det at dei gamle sanningane vert utfordra. Framgangen kjem ikkje frå eit lite motorvern på eit eksisterande system, men frå ein komplett, sjølvbygd arkitektur. Huawei hev teke kontroll yver kvar einaste komponent – frå den lågaste programvaren i kjerna til den øvste teikningi av ikon – og det syner seg i ytingi.

    For den jamne teknologientusiasten er dette ei gledeleg utvikling. Sund konkurranse, der fleire store aktørar kappast um å laga det beste, er den sikraste motoren for innovasjon. Når Apple veit at det finst eit alternativ som ikkje berre heng med, men på einskilde punkt dreg ifrå, vil det spora dei til endå større framsteg. Det er nett slik framtidi vert skapt – ikkje ved at ein aktør sit åleine på trona, men ved at nye krefter melder seg med kraftfulle svar.

    Sjølvsagt er ikkje vegen fram heilt utan utmaningar. Enn so lenge er HarmonyOS i stor grad eit kinesisk fenomen, med dei 350 000 appar i si eigi forretning, men utan den globale gjennomslagskrafti som iOS og Android hev. Likevel er grunnmuren lagd. Når eit operativsystem frå fyrste stund er bygd for å binda saman telefonar, nettbrett, datamaskiner og klokkor i eit einaste sømlaust nettverk, peikar det fram mot ei verd der det ikkje lenger er skilje millom dei ulike dingsane – berre ei levande, flytande røynsle.

    Soga um personlege datamaskiner og smarttelefonar er full av slike vendepunkt, der ein underdog med eit klårt teknologisk mål hev rista lausvyrket i bransjen. At eit kinesisk selskap no viser at dei kann byggja noko som er både vakrare og meir responsivt enn det meiste av det me hev set frå Vesten, er ikkje trugsmål – det er ei gåve til heile kloten. Det set ein ny standard, og den standarden vil alle måtta strekkja seg etter.

    Kjelde: ITavisen

  • Det Apple har gjort fungerer som berre.

    Det Apple har gjort fungerer som berre.

    Åtte av ti nye iPhone-ar selde i USA er no av den aller nyaste serien – eit tal som færrast hadde våga gissa på for berre nokre år sidan. Det er ikkje slump eller berre god marknadsføring som ligg bak. Det er krafti i eit filosofisk skifte, der forvirrande mangfald vart bytt ut med ein tydeleg, raus tanke: Gjer grunnmodellen god nok, og lat spissmodellane syta for luksusen. Den rake lini frå eit slikt val til salssuksess er det Apple no teiknar upp for heile teknologiverdi.

    Consumer Intelligence Research Partners melder at dei fire iPhone 17-modellane stod for 79 prosent av alt iPhone-salet i USA i ni månader fram til juni. Det er ein auke frå 70 prosent for iPhone 16-serien i same bolken året før, og 67 prosent for iPhone 15. Samstundes minkar rolla til eldre modellar. Det gamle handelsmønsteret, der kundane gjerne tok fjorårets modell til ein lågare pris, er i ferd med å bleikna. I staden strøymer folk til det nyaste – og ikkje minst til dei dyraste utgåvone.

    Mykje av vinsten kjem av at Apple turte rydda i produkthyllone. For berre eit tiår sidan kunne ein telja upptil ti ulike iPhone-modellar i sal samstundes, frå arvtakarar til spesialversjonar i ymse storleikar. For brukaren vart valet ofte eit ork. No er utvalet korta inn til eit fast mønster: ein grunnmodell, ein luftig Air, ein kraftfull Pro, og ein endå meir ypparste Pro Max, saman med ein e-modell som det rimelege innstiget. Denne nye familiestrukturen gjer det mogeleg for kunden å sjå skilnadene klårt, utan å drukna i små avvik i spesifikasjonane.

    At iPhone 17 i seg sjølv vart eit langt betre kjøp enn tidlegare års grunnmodellar, er sjølve nøkkelen. I staden for å tvinga kjøparane upp i prisklassone for å få ei kjensle av fullgod oppleving, fekk jamvel den billegaste modellen eit merkbart lyft. Dermed vert ikkje prisskilnaden eit hinder, men eit tilbod: Den som vil ha meir, finn meir i dei øvre modellane, men den som nøyer seg, kjenner seg ikkje lenger snytt. Berre Air-utgåva sleit med å finna sin plass – noko svakare batteritid og eit mindre allsidig kamera gjer det vanskeleg å forsvara prisen når standardmodellen gjev rikare valuta for pengane.

    For dei som minnest soga um Apple, kling denne ryddeprosessen som eit ekko frå 1997. Då Steve Jobs vende attende til selskapet, fann han eit uoverskodeleg rot av Mac-modellar og ein forretning i fritt fall. Det fyrste han gjorde var å teikna ei enkel firkanta matrise på ei tavle: berre fire datamaskiner, ei for kvar av dei to marknadene (forbrukar og proff) og dei to formfaktorane (berbar og stasjonær). Resten vart skore vekk. Den gongen vart forenklingi møtt med skepsis. I ettertid ser me at ho berga Apple.

    Det som gjer dette nyhendet gildt å henta fram i ein norsk samanheng, er ikkje berre kva eitt amerikansk teknologiselskap får til, men kva det minner oss um. Norsk designtradisjon, frå møbelkunst til sylvsmedarbeid, hev alltid bore i seg ei djup vyrdnad for det enkle og funksjonelle. Når ein skapar noko med få liner og klår formtanke, frigjer ein hjå brukaren eit overskot av merksemd til å bruka reiskapen – anten det er ein stol, ein kniv eller ein telefon – til det han faktisk er meint for. Fornufti i eit slikt formgrep ligg ikkje i å tera på valfridomen, men i å skipa ro og oversyn. Apple si nyaste vending syner at denne tanken ikkje er gamaldags, men tvert um framtidsretta.

    Den gamle sanningi um at mindre ofte er meir, gjeld ikkje berre for skjermdingsar. Ho peikar mot ei tillit til at brukaren sjølv er klok nok til å fatta eit val, so lenge valet vert lagt fram med klårleik. I ei tid då teknologi ofte vert framstelt som eit ugreitt flokje, er det forfriskande å sjå at den rake lini frå tanke til handling framleis ber frukter. Og når sjølv dei største aktørane torer rydda i eigne hyllor, kjem det heile samfunnet til gode – me får reiskapar som tener oss, og ikkje umvendt.

    Kjelde: ITavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no