Tag: barnekreft

  • Bergensforskarar kann gjeva ny forklaring på kvifor born får kreft.

    Bergensforskarar kann gjeva ny forklaring på kvifor born får kreft.

    Blodet skriv dagbok utan at nokon les ho. No hev forskarar i Bergen funne spor som gjer at denne dagboki kann opnast fleire år før kreftdiagnosen hjå born vert stilt.

    Funnet er ikkje berre eit laboratorieresultat. Det peikar mot ei ny forklaring på kvifor born får kreft, og med den forklaringi fylgjer eit vonfullt perspektiv: kann henda at sjukdomen kann fangast i den spede byrjingi, lenge før han fær makt til å gjera skade.

    I mange år hev barnekreft vore noko som kom brått og tilsynelatande utan førevarsel. No tyder funni på at sjukdomen set spor i blodet lenge før han bryt ut. Det er som å finna årringar i eit tre som fortel um tørkeår lenge før treet viser sjukdomsteikn. Slike spor er ikkje tilfeldige; dei er ei røyst frå kroppen sjølv, og no lærer vitskapen å lyda etter ho.

    Det særleg gledelege er at dette arbeidet er gjort i eit norsk fagmiljø med sterk tradisjon for tolmodig gransking. Når slike resultat kjem, er det ikkje eit under av ein augneblink, men frukta av år med systematisk innsamling av blodprøvor og nøye etterrøking. Det ligg ein særskild verdi i at forskarane hev teke vare på blodprøvor over lang tid, slik at spori kann granskast i ettertid. Det gjev grunn til lokal stoltleik, men endå meir til von for familiar som hev vorte råka.

    For dei minste pasientane kann eit slikt tidleg varsel tyda eit heilt anna liv. Dersom lækjarane kann lesa spori i blodet før sjukdomen bryt ut, opnar det for mildare behandling, tidlegare uppfylgjing og kann henda i nokre høve førebygging. Ingen skal lova for mykje, men retningi er klår: kunnskap um opphavet til sjukdomen er sjølve nøkkelen til å møta han.

    Difor er dette eit nyhende som fortener å verta lese med roleg glede. Det er ikkje eit dramatisk gjennombrot med smell og overskrifter, men ein still og solid framgang i kampen mot barnekreft. Den stille framgangen er ofte den som varer lengst.

    Kjelde: Bergens Tidende

  • Bergensforskarar kann gjeva ny forklaring på kvifor born får kreft.

    Bergensforskarar kann gjeva ny forklaring på kvifor born får kreft.

    Kreft hjå born kjem sjeldan med varsel. Difor er det eit stort og vonfullt nyhende når forskarar i Bergen no melder at spori etter sjukdomen kann liggja i blodet fleire år før diagnosen vert stilt.

    Det er ikkje kvardagsprat. Det tyder at det finst eit tidsvindauge der sjukdomen ikkje hev synt seg, men der blodet alt ber bod um at noko er i emning. Forskingi peikar mot ei ny forklaring på kvifor born får kreft. Hittil hev mykje vore eit svart hol, noko som slær til utan synleg årsak. Når spori no kann finnast i blodet lenge på førehand, vert biletet eit anna. Det er ikkje lenger berre eit spursmål um å behandla ein sjukdom som alt er komen; det vert òg eit spursmål um å kjenna han att før han fær fotfeste.

    For born og familiar kann dette tyda noko svært konkret. Tidleg oppdaging gjev lækjarane betre tid, og betre tid gjev ofte mildare behandling og større von um å verta frisk. Eit lite barn som får diagnosen tidleg, slepp kanskje unna dei hardaste inngrepi. Det er ikkje liten ting.

    Samstundes er dette ei påminning um at grunnforsking løner seg. Det er lett å sjå burt frå dei stille åri i laboratoriet, når ein berre tel dagar og budsjett. Men det er nett der, i tålmodet og noggrannskapen, at slike spor vert avdekte. Bergensmiljøet hev bygt upp ein kunnskap som no kjem borni til gode.

    Ser ein attende, var det ikkje lenge sidan ein slik tanke var utenkjeleg. Kreft hjå born vart ofte oppdaga so seint at sjukdomen alt hadde sett djupe spor. No er det som om ein hev fått ei lita lampe inn i mørkret. Ljoset hennar er ikkje sterkt nok til å fjerna sjukdomen, men det er nok til å varsla tidlegare og tryggare.

    Ein kann òg gleda seg over at dette ikkje er eit einsamt funn. Det heng saman med ein lang tradisjon for å lytta til kroppen sine eigne signal. For kvar gong slike spor vert kartlagde, kjem lækjevitskapen eit steg nærare ei tid der blodprøvar kann fortelja meir enn me hittil hev trutt var mogleg.

    Slik forsking byggjer på tillit. Familiane som let borni sine gjeva blod til forsking, gjer noko som ikkje gjev deim noko att med ein gong. Dei legg grunnen for at andre born i framtidi kann få ei mildare skjebne. Det er ein stille gåve, og ho fortener å verta løfta fram.

    Difor er nyhendet frå Bergen noko meir enn ein vitskapleg detalj. Det er ei forteljing um at det usynlege kann verta synleg, og at tidi er på pasientane si side når kunnskapen veks. Det er ein grunn til å møta morgondagen med roleg von.

    Kjelde: Aftenposten

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no