Tag: Arbeidsplassar

  • Full strid um datasenter: – Skremselsrapport

    Full strid um datasenter: – Skremselsrapport

    Kor mykje kraft skal eit samfunn setja av til maskiner som tenar heile verdi? At ei fersk utgreiing um datasentri vekker full strid, syner kor høgt innsatsen er. Her gjeld det ikkje småting; det gjeld kraft, arbeidsplassar og kva rolle Noreg skal ha i den digitale verdi.

    Teknologirådet hev lagt fram ei utgreiing som bed um ein ny kurs for datasentri. Rapporten hev ikkje fenge stå uimotsagd; fleire kallar han ein «skremselsrapport» og reiser kritikk mot måten han vart handtert på. Det er ikkje vondt å skyna at tonen vert kvass. Datasenter krev mykje kraft, og for mange bygder stend valet mellom framandgjerande anlegg og nytt liv i lokalsamfunnet. Men midt i striden ligg det noko verdifullt som altfor lett vert oversett: Noreg tør å tala høgt um den digitale framtidi.

    Når ei rådgjevande utgreiing møter så sterk motmæle, er det eit teikn på at folk vente seg grundig saklegheit frå dei som skal råda styremaktene. Slik forventning er ikkje eit hinder; ho er eit gode. Ho tyder at teknologiske val ikkje får veksa fram i tagnad, men må grunngjevast ope. Det er nett slik eit demokrati skal verka når store kraftspursmål stend på dagsordenen.

    Samstundes peikar ordskiftet mot eit større høve. Noreg hev i mannsaldrar bygt opp eit energisystem som andre land ser med undring på. No kann landet krevja at nye datasenter vert lagde der krafti er rein, og der overskotsvarmen kann koma til nytte for bustader, veksthus eller industri. Det er ikkje berre ein draum; det er ein mogeleg ny kurs som veks ut or sjølve konflikten. Skuldingar og motførestellingar kann verka slitne, men dei tvingar fram klårare planar og betre val av tomter.

    Difor er det grunn til å møta den fulla striden med roleg tillit til at utfallet kann verta betre enn utgangspunktet. Ei utvikling som vert diskutert, er alltid tryggare enn ei som berre vert vedteken. Noreg hev tidlegare skapt varig verdi av strid um vasskraft og olje, og det same kann henda med datasentri. Den ferske rapporten, kor omstridd han er, hev soleis gjort noko viktig: Han hev sett ljos på eit spursmål som ikkje lenger kann leggjast burt.

    Kjelde: NRK

  • Det hender noko i gründerbyen Bergen.

    Det hender noko i gründerbyen Bergen.

    Pengane strøymer til nye idear i Bergen som aldri før. Det er ikkje tilfeldig; det er eit teikn på at byen trur på framtidi.

    Bergen hev alltid vore ein by som måtte tenkja nytt. Han vart bygd på handel, sjøfart og evna til å finna nye utvegar. Då seglskutone vart avløyste av dampskip, fann byen nye vegar. No er det digitale tenestor, grøn teknologi og kunnskapsrike miljø som ber arven vidare.

    Det som skjer no, handlar ikkje berre um pengar. Det handlar um menneske. Kvar ny idé som får hjelp til å veksa, skapar arbeidsplassar, lærdom og ny stoltleik. Unge fagfolk som elles kanskje hadde reist frå byen, får no ein grunn til å verta verande. Det gjer noko med heile byen når dei som bur der, ser at det dei drøymer um, kann verta røyndom.

    Det er heller ikkje slik at det nye kjem i staden for det gamle. Bergens sterke maritime miljø og handelsliv gjev nyskapingi ein fast grunn å stå på. Ein gründer som vil utvikla noko nytt, kann henta røynsle frå reiarlag, verkstader og forskingsmiljø. Dette samspelet mellom gamalt og nytt er ein av dei største styrkane i byen.

    Det er lett å la seg imponera av store tal, men det viktigaste er kva satsingi fører med seg i det daglege. Når ein ny idé vert til eit produkt som gjer kvardagen lettare, eller ei teneste som bind menneske saman, då er det vinst for heile samfunnet. Slik nyskaping hev ein eigen rytme: ho byrjar ofte smått, men veks når mange nok trur på henne.

    Det som skjer i Bergen no, er ikkje berre eit tal i ein statistikk. Det er eit vitnemål um at ein by kann fornya seg utan å missa sjeli si. Når satsingi på nyskaping er større enn nokon gong, ligg det ein stille optimisme i lufti: trui på at morgondagen kann verta endå betre. Det er ein arv verd å ta vare på.

    Kjelde: Bergens Tidende

  • Elleville tal for trøndersk bedrift

    Elleville tal for trøndersk bedrift

    Det er ikkje ofte eit trøndersk føretak ser rekneskapstali sine skyta i vêret som ein geysir. Men for Radionor i Trondheim er det nettopp det som skjer no – og bak dei elleville tala ligg meir enn krigsfrykt.

    Radionor utviklar avanserte radio- og kommunikasjonssystem for det norske Forsvaret og allierte. Dei små, lette einingane gjev trygg og stabil samband sjølv under ekstreme tilhøve – på isdekte vidder, i våte skogar eller på opne hav. Det er teknologi som krev ei djup forståing av både elektronikk, signalhandsaming og tryggleikstenking, og han vert til i laboratoria i Trondheim.

    For byen og regionen er framgangen ei gåve med fleire sider. Radionor hev vorte ein viktig arbeidsgjevar for ingenørar og teknikarar, og kring verksemda veks det fram eit økosystem av underleverandørar og unge teknologibedrifter. Trondheim styrkjer staden sin som eit nasjonalt knutepunkt for forsvarsteknologi – ein arv som går attende til byens grunnleggjing. Frå vikingtidens leidang og Kystartilleriets utbygging til NTNU si elektro-utdanning hev byen alltid hatt evna til å smida praktisk handlag og teoretisk djupn saman. Radionor er den nyaste lenkja i denne lange, stolte soga.

    Samstundes minner framgangen um ein ofte gløymd sannleik: investeringar i forsvar er ikkje berre ei forsikring mot vonde tider – dei er òg drivkraft for innovasjon. Satellittnavigasjon, internett og sjølve mikroprosessoren er døme på teknologi som fyrst vart utvikla for militære føremål og seinare endra kvardagen til milliardar av menneske. Kven veit – kanskje vil dei sikre, trådlause radiosystemi frå Radionor ein dag tryggja utstyr på havbotnen, slik at norsk olje og gass flyt endå sikrare.

    Difor, når ein les dei elleville tala frå Radionor, er det ikkje berre krigsfrykt ein skimtar i attgrunnen. Ein ser òg ein teknologi på verdsnivå, skapt av framsynte, trønderske hender, med ein morgondag som er meir mangfeltig enn ein fyrst kann ana.

    Kjelde: Adresseavisen

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no