Tag: AI

  • AI-mogleggjorde brot driv databrotkostnadane opp til 6 millionar dollar, finn IBM.

    AI-mogleggjorde brot driv databrotkostnadane opp til 6 millionar dollar, finn IBM.

    Seks millionar dollar – det er prisen for eit einaste datainnbrot når kunstig vit er med i spelet. Men ei ny gransking frå IBM fortel ikkje berre um trugsmål; ho lyser òg upp ein veg fram mot tryggare tider. For dei som hev teke i bruk dei same intelligente reiskapane i forsvarsverket, minkar skadeboten med nesten tvo millionar dollar.

    I årets «Cost of a Data Breach Report» kjem det fram at eitt av fire vonde åtak no nyttar kunstig vit, ein auke på 56 prosent frå året fyre. Tala er sterke, men dei syner òg kor mykje som står på spel for eit samfund der kritisk infrastruktur – energiverk, finansinstitusjonar, vassforsyning – er bunde saman i digitale nett. Seks av ti AI-drivne åtak ramma nett slike sektorar i fjor. I ei tid der vestlandske dalføre hev bygt ut kraftproduksjon og oljeanlegg frå havbotnen til fjøresteinane, er ikkje dette eit framandt tankekors.

    Men det er her soga snur seg mot ljosare sidor. Rapporten slær fast at verksemder som alt hev teke i bruk AI og automatisering i tryggingsarbeidet, i snitt kutta brotkostnadane med nesten 2 millionar dollar – eit tydeleg merke på at det same verktøyet som gjer åtakarane snøggare, òg gjer forsvaret skarpare. Endå meir lovande er det at 85 prosent av dei spurde organisasjonane no vil auka budsjetti sine for cybertryggleik berre dei fær vita kva som er mogeleg med moderne kunstig vit. Det er eit teikn på framsyn, ikkje berre på reaksjon etter at ulukka hev vore der.

    Det er som med dampmaskini, som ein gong både skapte nye ulykkesrisikoar og naudde fram tryggingsventilar og betre regelverk. Menneskje hev alltid havt evna til å svara på dei nye utfordringane som teknologien sjølv skaper. Rapporten peikar på at meir enn helvti av verksemdene alt nyttar AI til å oppdaga og avgrensa truslar, men berre 18 prosent hev teke steget vidare til å nytta det same i sårbarheitshandteringi. Det er eit gap, ja, men òg ei open dør for dei som vil tette ho – og mange er alt på veg.

    For Vestlandet, med si lange soge av å byggja seg gjennom vandring og vinterstormar, ligg det ei påminning i dette: den nye tidi krev nye former for vern, men ho gjev òg nye reiskapar. Ved å læra av IBM-funni kann både små og store organisasjonar – frå kraftverksdrifter i Odda til teknologisenter i Bergen – styrkja seg mot morgondagens trugsmål. Det er ikkje berre eit spursmål um pengar, men um å hava viljen til å nytta kunsten til å verja det som alt er bygt.

    Det er i dette kryssingspunktet mellom skaparkraft og ansvar at framtidi formast. Dei seks millionane er eit varsku, men dei tvo millionane i innsparing er eit svar.

    Kjelde: eeNews Europe

  • Windows 11-oppdateringi gjer mykje – tør du installera?

    Windows 11-oppdateringi gjer mykje – tør du installera?

    Ein feilskriven app-namn som likevel finn fram til rett program – det er ikkje ein slump lykka, men eit resultat av ein roleg, stendig finslipingsprosess. No kjem ei av desse stille små betringsbylgjene til Windows 11, og ho gjer noko sjeldan vakkert: ho gjer dei digitale verktyi våre meir menneskelege, meir tolmodige og meir tilgjengelege for alle.

    Oppdateringi, som ber det teknisk klingande namnet KB5101684, er i augneblinken ute som ei friviljug fyretaksprøving. Men nett di ho ikkje er tvingande, melder ho noko viktig um den tenkjingi som no pregar programvareutviklingi. Det vert lagt vinn på at maskinen skal møta mennesket på menneskets eigne vilkår – ikkje umvendt. Når Filutforskaren frå no av viser filstorleikar i KB, MB eller GB alt etter som det høver, so slepp brukaren å telja nullar i hovudet. Ein slik liten detalj er ikkje berre pynt; han sparar tankekraft og irriterte sekund for millionar av menneske kvar dag.

    For dei som hev trong for ei hand å styra datamaskinen med, er det hjelp å finna. Røysttilgangen fær no ei AI-drivi røystisolering som skil ut andre personar og bakgrunnsstøy, og det finst jamvel ein eigen modus som berre fjernar støyen ikring. Det gjer at ein kan diktera eit dokument i eit ope kontorlandskap eller på ein travel kafé utan at maskinen mistolkar orda. Samstundes hev søkjet lært seg å tyda skrivefeil og halve ord – ein velsignad for alle som hev utydeleg skrift eller strir med rettskriving. Dette er ikkje berre tekniske nyvinningar; dei er små, varme lovnader um at teknologien skal vera eit reiskap for alle, ikkje berre for dei mest røynde.

    Trassegheit og tolmod høyrer òg med i bilætet. Ei rad rettingar syter for at systemdialogar opnar seg i rett storleik på små nettbrett, at musepeikarstorleiken vert hugsa millom økter, og at oppgåvelinja lastar meir påliteleg. Slike knaggar i kvardagen hev tidt vore kjelda til hovudbry, men når dei vert borte, vert sjølve samhandlingi med maskinen lettare og meir sjølvsagd. Det er som når ein snikkar pussar vekk den siste ru flisi på eit handtak – ein merkar det knapt medvite, men handi trivst so mykje betre.

    Ein annan styrkje ved denne oppdateringi er at ho byggjer vidare på eit mangfald av språk og innrettingar. Når Windows Hello no opnar for ytre fingeravtrykkslesarar, fær jamvel stasjonære maskiner som tidlegare mangla slik maskinvare, eit tryggare innloggingsalternativ. Og når koreansk vert lagt til i røyststyringi, vert ein av verdsspråki med eitt nærare den digitale kvardagen.

    Det er noko sers gledelegt ved at Microsoft melder dei ikkje kjenner til nokon feil i denne testutgåva. Det lovar godt for at dei mange småbetringane faktisk landar mjukt hjå brukarane, og ikkje fører med seg nye uvisse. For ei stund sidan vilde ein slik melding ha klinga som eit naivt vonarbeid; no er ho ein tillitserklæring som byggjer på mannsaldrar av erfaring med å senda ut programvare til ein heil klote.

    Slik renn desse tause oppgraderingane saman til noko større: eit digitalt landskap der verktyi ikkje står i vegen, men let tankane og skaparkrafti strøyma meir fritt. Det er ein urmenneskjeleg trong å hanskast med reiskapen utan å tenkja på han – og når programvareutviklarar rundt um i verdi no set slike små, nære behov i sentrum, vert det lettare å sjå at den digitale framtidi framleis er eit vonfullt prosjekt, bygt stein for stein.

    Kjelde: ITavisen

  • SK Group og NVIDIA utvidar AI-fabrikk og HBM-partnerskap

    SK Group og NVIDIA utvidar AI-fabrikk og HBM-partnerskap

    To gigawatt med rein datakraft, øyremerkt kunstig intelligens, er ikkje eit tal ein vanlegvis knyter til einskildbygg. Det er full effekt av eit kjernekraftverk, samla på ein einaste industriell AI-fabrikk – og den fyrste av dei skal stå klar i Sør-Korea allereie i 2027.

    Den kunngjorde partnarskapen mellom SK-gruppa og NVIDIA, verd over 500 milliardar dollar, opnar døri til ei ny tid for utbygging av AI-infrastruktur og neste-generasjons minneteknologi. Det er eit samarbeid med røter attende i tiår, men som no tek eit kvantesprang: SK Telecom si planlagde 2 GW AI-sky vert ryggrada i eit nettverk av AI-fabrikkar, bygde på NVIDIA si DSX-plattform og drivne av SK hynix sitt HBM4-minne.

    For deim som fylgjer utviklingi av avanserte minnebrikker, er dette som å sjå ein langsam symfoni finna sitt fulltonande crescendo. Høghastigheitsminne (HBM) hev i årevis vore den stille krafta bak dei kraftigaste GPU-ane, og no vert tilgangen tryggja og utviklingi samkøyrd i eit langsiktig grep som gagnar både minneprodusent og systemleverandør. Det er ikkje berre ein handelsavtale; det er ei gjensidig forplikting til å byggja den fysiske og logiske grunnmuren for alt frå store språkmodellar til agentisk AI og fysisk AI.

    Sjølve omgrepet «AI-fabrikk» er verdt å dvelja ved. Det bryt med biletet av datamaskinar som noko abstrakt, noko som bur i skoddelagte nettskyer. Her vert intelligens eit industriprodukt, skapt i enorme, energieffektive anlegg der kvar watt og kvar nanosekund tel. NVIDIA si fullstakk-arkitektur lovar nettopp det: å pressa kostnadene ved AI-inferens ned, samstundes som reknestyrken aukar. Det er eit teknologisk framsteg som peikar mot eit viktig poeng: I AI-alderen er konkurranseevna ikkje berre avhengig av kor flink ein er til å ta i bruk intelligens, men av kor mykje intelligens ein evnar å produsera.

    For Sør-Korea er dette meir enn ein nasjonal triumf. Landet hev alltid hatt ein sjeldsynt kombinasjon av fyrsteklasses nettverk, framifrå halvleiarindustri og ein utstrekt industriskala. No vert desse eigenskapane sette saman i eit økosystem som skal tena suveren AI, føretaks-AI og fysisk AI over heile Asia-Stillehavsområdet. Det er ei rolle som skiftar frå å vera ein leiande brukar av andremanns teknologi til å verta ein global knutepunkt for AI-innovasjon.

    Det er lett å gløyma at slike gigantprosjekt aldri er resultat av einsame geni. Dei veks ut or eit tett samvirke mellom selskap som hev arbeidt saman i mannsaldrar, og som no stakar ut vegen vidare i stille fellesskap. Når SK hynix og NVIDIA saman utviklar og optimerer neste-generasjons minne, so er det ikkje berre for å møta dagens svolt etter bandbreidd. Det er for å skapa dei komponentane som framtidige gjennombrot – som me endå ikkje kann førestella oss – vil kvila på.

    Den fyrste AI-fabrikken i denne nye alliansen kjem ikkje til å merkja seg sjølv med eit brak, men med ein roleg, systematisk auke i kapasitet som vil gjera avanserte AI-reknestyrke tilgjengelege for eit breidt spekter av kundar gjennom skyløysingar. Det er demokratisering av superdatamaskin-klasse intelligens, bygd på minnebrikker som enno ikkje finst i produksjon, men som er trygt forankra i ein langtidsplan. Slik ser framtidi ut når ho vert kledd i stål, silisium og eit urokkjeleg von om at me kann byggja oss til ei klokare verd.

    Kjelde: eeNews Europe

Fylg oss: YouTube Telegram
Meld deg inn i Vestlandske Mållag

Få dei fem viktigaste sakene frå Vestmennene rett i innboksen - éin e-post i veka.

Andre prosjekt: Fjordgefluster.no Nordisches.se Maalmannen.no